Beste svaret
“Var” er fortid av verbet «skal brukes» for entallobjekter f.eks Jeg var, hun / han var.
“Var” brukes til flertallsobjekter, for eksempel de / vi var.
Du kan tenke på det akkurat som om nåtid. Du » d bruk “var” i en setningsform for fortid der du “bruker” am, og “er” i nåtidssetningen. Og for flertallsobjektene du ville bruke «var» akkurat som du ville brukt «er» i nåtid 🙂
Jeg vil sette bøyning av verbet «å være» for deg her:
Form Verb
Infinitive-be
Present Tense-am, er, er
Past Tense- var, var
Past Participle- been
Present Participle-being
Håper jeg har vært nyttig 🙂
Svar
Ordet «var» er en av verbformene til infinitivet «å være.»
Her er de i nåtid:
1. person, entall – jeg er
2. person, entall – du er
3. person, entall – han / hun / det er
1. person, flertall – Vi er
2. person, flertall – du er
3. person, flertall – de er
I fortid er formene av «å være»:
1. person – jeg var
2. person, entall – du var
3. person, entall – han / hun / det var
1. person, flertall – Vi var
2. person , flertall – Du var
3. person, flertall – De var