Beste svaret
Slags. Det er noen få idiografiske eller piktografiske skriftsystemer som fremdeles er i bruk for religiøse formål, men som ikke brukes i det dagligdagse livet. Disse symbolene ville bli brukt til å skrive en bønn, men ikke en avis eller en telefonregning. Sekulær virksomhet foregår helt i et annet alfabet eller et annet språk.
Dongba
Fram til 1950-tallet, Nakhi språket ble skrevet med to separate manus. Gebi-skriptet er lydbasert og ble brukt de fleste dagene til å skrive som kontrakter og brev. Det var også et piktografisk manus kalt Dongba, som bare ble brukt til religiøs skriving, og bare lest og forstått av Bön-preister. Dongba sies å ha blitt oppfunnet av grunnleggeren av Bön-religionen, Tönpa Shenrab.
Under noen av de antireligionale delene av Kinas kulturrevolusjon var manuskripter skrevet i Dongba, som alltid var religiøse tekster, ødelagt som en del av forsøk på å eliminere religionens innflytelse. De fleste av de få overlevende Dongba-manuskriptene var de som var tatt utenfor landet.
I dag prøver den kinesiske regjeringen å gjenopplive Dongba som en del av arbeidet med å bevare tradisjonell Nakhi-kultur. Dongba i dag brukes fortsatt til religiøse formål som bønner eller seremonier, og i økende grad for å dekorere gateskilt og suvenirer som selges til turister. Men det ble aldri brukt til dagligdagse ting, og vil sannsynligvis aldri være det.
Her er en buss i Lijiang merket i Dongba (øverst) og Hanzi (nederst):
(Bildekilde: Noens bevegelige slott )
Her er skanninger av et par sider fra en Dongba-ordbok:
Disse bildene er fra lurgee.ca . Jeg fant ikke fotografens navn.
Ersu Shaba
Dette systemet brukes til å skrive Ersu-språket. . Det er klassifisert som en proto-skriving, ikke et fullverdig skriftsystem, fordi det ikke betyr noe i hvilken rekkefølge du skriver piktografene, det er ingen skriftlig grammatikk. De representerer ting på en bestemt måte, men samsvarer ikke nøyaktig med individuelle ord i en setning. I likhet med Dongba har Ersu Shaba bare blitt brukt til religiøse og astrologiske skrifter, og bare shaba (prester) bruker den. Du kan ikke sende en SMS eller lese en avis eller noe sånt.
Noe av det kuleste med Ersu Shaba er at det er fargefølsomt. Hvis du for eksempel skriver solpiktogrammet med svart blekk, betyr det «mørkt», men med hvitt blekk betyr det «skinner.»
Her er en astrologisk / religiøs spådom skrevet i Ersu Shaba for en bestemt dag :
Og den engelske oversettelsen:
Den niende dagen i den første månemåneden, en hundedag, blir en branndag. Om morgenen vil det være tåke under jorden. Før soloppgang vil skyene dukke opp på himmelen. Et tsʰintʃʰá-sverd og en npʰópá vil dukke opp etterpå. Dette betyr at morgenen blir en god morgen. Etter middagstid vil to stjerner dø, bare en av de tre vil fortsatt skinne og solen vil være i unormal tilstand. Man kan anta at det er en guddom under jorden; det er bedre å ikke flytte jorden den dagen.
fra
Hongkai, Sun, Gerald Roche og Thomas Roche. «Piktografisk skrivesystem Ersu Shaba.» Asiatiske høylandsperspektiver 1 (2009): 159.
Det er bare noen få prester (shaba) igjen, så Ersu Shaba er nesten utryddet som et skrivesystem. Jeg vet ikke om den mottar samme regjeringsstøtte som Dongba fra den kinesiske regjeringen, men Ersu er en mye mindre etnisk gruppe, så det ville ikke overraske meg hvis det var mindre anstrengelse for å gjenopplive Ersu Shaba. / p>
Nsibidi
Nsibidi-skriftsystemet ble brukt av flere forskjellige nasjoner og etniske grupper i det som nå er Nigeria før britene yrke. Noen Nsibidi-tegn var bare brukbare av semi-religiøse samfunn som fungerte som dommere og administratorer, og ble brukt til journalføring, men andre tegn kunne skrives av hvem som helst og ble ofte skrevet på klær eller husholdningsvarer for å dekorere dem. Noen ble brukt som tatoveringer. Barn lærte dem på skolene.
Her er noen Nsibidi-symboler, limt inn fra wikipedia-siden :
Her er oversikt over en rettssak skrevet i Nsibidi, som registrert av JK McGregor:
Og hans oversettelse:
Opptegnelsen er av en Ikpe- eller domssak.(a) Retten ble holdt under et tre som det er skikk, (b) partene i saken, (c) høvdingen som dømte det, (d) hans stab (disse er omsluttet av en sirkel), (e) er en mann som hvisker inn i øret til en annen like utenfor kretsen til de berørte, (f) betegner alle medlemmene i partiet som vant saken. To av dem (g) omfavner, (h) er en mann som holder en klut mellom fingeren og tommelen som et tegn på forakt. Han bryr seg ikke om ordene som blir sagt. Linjene som er runde og kronglete betyr at saken var vanskelig som folket i byen ikke kunne bedømme selv. Så sendte de til de omkringliggende byene for å ringe vise menn fra dem, og saken ble prøvd av dem (j) og avgjort; (k) angir at saken var ekteskapsbrudd eller nr. 20.
Fra
Macgregor, J. K. «Noen notater om Nsibidi.» Journal of the Royal Anthropological Institute of Great Britain and Ireland 39 (1909): 209-219.
En ting jeg tror er virkelig kult om Nsibidis bruk i registrering av rettsdommer er at det er et spesifikt symbol for «drapsvåpen»:
Med koloniseringen av området av britene, falt Nsibidi ut av daglig bruk. Dommerne og administratorer som brukte Nsibidi til journalføring ble erstattet av britiske dommere som brukte engelsk, og Nsibidi-skolene ble erstattet av vestlige skoler. Språk som tidligere er skrevet med Nsibidi, er nå skrevet med latinske bokstaver.
I dag er Nsibidi bare skrevet for åndelige formål i menns samfunn, og for dekorasjon av tøy eller husholdningsvarer. Det brukes ikke til journalføring eller skriving i hverdagen, selv om det er en liten politisk bevegelse for å bringe Nsibidi tilbake til å skrive Igbo-språket.
Her er Ukara-stoff, som er dekorert med hvite Nsibidi-symboler i en rutenettmønster og slitt som statussymbol:
Foto av Ukabia .
Svar
Kina har ikke noe alfabet fordi skriftsystemet ble opprettet av sjamaner rundt 1500 f.Kr. fortellinger og myter om at Kina skrev systemet var innflytelsesrikt eller grunnleggende for andre kulturer, skjedde først etter 1000 fvt, ikke før den datoen. Den tidlige sjamanistiske perioden er opphavet til hele kinesiske skriftsystemer … det vi ser i dag er en relikvie av de opprinnelige runetolkerne, og besvergelseshøyttalerne, av rødhjortegrotter i bronsealderen og Yellow River Valley-kulturer. Det var ikke noe alfabet på grunn av den isolerte naturen til Kinas geografi – ingen kontakt med eksterne samfunn før øvre bronsealder.
Jeg antar at det opprinnelige Oracle Bone-skriptet ble hentet fra kontakt med Proto-Tifinagh-skrivende handelsmenn. Symbolet for “sol” i Yi, Naxi og Oracle Bone-skript er det samme som konsonantbokstaven ‘teth’ i Proto-tifinagh … ⴲ. I et 1: 1 forhold mellom logogram og «ting» er semiotikk et begrenset studieretning … betydningen av logogrammer er uforanderlig. Først da den klassiske kinesiske litteraturen ble formulert, ble betydningen av sammensatte logogrammer viktig … men selv da var antallet mennesker kvalifisert til å lese slike tekster (sammensatt med over 5000 logogrammer) veldig, veldig, lite. Selv da har logogramene en iboende mytologisk underbyggelse gitt sin sjamanistiske opprinnelse som involverer demoner, onde ånder, troll og «ting» gjennomsyret av subjektivt tildelte krefter.
Det kom aldri inn i det alfabetiske sinnet at hver «ting» ”I denne verden krevde et statisk, uforanderlig symbol … evnen til å skrive mens vi snakker (i hodet) er i motsetning til logografiske skrivesystemer som bruker symboler som graffiti. For å bli ansett som en kvalifisert ekspert i klassisk kinesisk litteratur, trenger du å huske 10 000 symboler … for å fungere som en gateselger, trenger du bare å vite om 500 symboler. Likevel, uansett hvordan du kutter taksonomiene, sitter vi igjen med et skarpt problem … språket i seg selv er fanget av antall logogrammer. Kinesiske borgere lærer å lese og skrive ved å huske, og nesten ingen har peiling på hvor karakterene faktisk kom fra. 96.000 gamle kinesiske logogrammer fra arkeologiske kilder er blitt katalogisert. Her er et ypperlig nettsted formulert av en forsker i kinesiske skriftsystemer: Kinesisk etymologi 字源
I motsetning til logogram kan 20+ bokstaver formuleres millioner av forskjellige ord som stimulerer Brocas region og Wernickes. Kinesiske logogrammer representerer et «lukket sett» … som påvirker hvordan folk tenker og omfavner nye konsepter. Alt nytt som ikke kan gjengis til et nytt symbol, får en sammensetning av sett med eksisterende logogrammer for å beskrive det. Noen ganger samles de uttatte lydene fra logogrammene i pensum.
Deres første skrivesystem dukket opp fra sjamanistiske riper på dyreskaller…, så ble det utført et ritual for å felle dyreskallet for å «forutsi» hvordan man skulle tolke sprekker på skallet en gang oppvarmet over en brann.De fleste vet ikke at det er mange skriveskripter som brukes i Kina under utviklingen under keisere.
Den tidligste formen for kinesisk skrift kalles oracle bone script, brukt fra 1500 til 1000 fvt. Dette skriptet ble etset på skilpaddeskall og dyrebein, som deretter ble oppvarmet til sprekker skulle vises. Ved å tolke sprekkemønsteret, ville embetsmenn fra Shang-domstolen foreta spådommer over fremtidige hendelser, og dermed gi navnet «orakelben» til disse dyrebeinene. Et eksempel på et orakelbein er illustrert i følgende eksempel.
Kinesisk skriftsystem bruker utstrakt «rebusskriving» der tegnet for ett ord brukes til å skrive et annet ord med samme eller lignende lyd. Et velkjent eksempel på rebusskriving på engelsk er å bruke symbolet «4» som betegner ordet «fire» for å representere ordet «for» «4 salg». Talte kinesiske dialekter bruker en svært monosyllabisk formulering – bruk av rebusskriving skjer ofte.
Flere skriftsystemer er stort sett ukjente for mennesker selv i Kina, nedenfor er de 11 mest utbredte eksemplene;
- Jiaguwen (甲骨文), eller Oracle Bone Script. Dette er den tidligste formen for kinesisk skriving som ble brukt fra midten til sen Shang-dynastiet (ca. 1500 f.Kr. til 1000 f.Kr.). Dette skriptet ble etset på skilpaddeskall og dyrebener, som deretter ble brukt til spådom i det kongelige Shang-hoffet, derav navnet «orakelbein».
- Dazhuan (大篆), eller Greater Seal. Denne fasen av kinesisk skriving blomstret fra Late Shang til Western Chou-dynastiene (1100 fvt til 700 fvt). I motsetning til Jiaguwen, som ble hugget på bein, dukket Dazhuan hovedsakelig opp på støpte bronsekar.
- Xiaozhuan (小篆), eller Lesser Seal. Dette skriptet er overordnet til det moderne, uforenklet kinesiske skriptet. Ikke bare er Xiaozhuan-tegnene mer stiliserte og mindre «piktografiske» som Jiaguwen og Dazhuan, men viser også systematisk og omfattende bruk av radikaler omtrent som moderne kinesere.
- Lishu (隸書), eller Clerkly Script. Dette skriptet ble brukt av offentlige byråkrater. Mens den først ble katalogisert i 500 fvt, ble Lishu mye brukt i Qin (221 til 207 fvt) og Han (206 fvt til 220 e.Kr.) dyanstier da byråkratene trengte et raskt og effektivt skript for å håndtere statlige saker. Den markerte forskjellen mellom dette skriptet og Xiaozhuan er at Li Shu-tegn har mindre slag og en mer flytende stil, og derfor lett kan tilpasses pensler og penner. Lishu brukes fremdeles av og til i moderne tid. Utviklingen av kinesisk skriving etter Lishu er en trend med stadig mer kursive manus. Disse skriptene brukes primært i kalligrafi.
- Kaishu (楷書), Standard Script, er egentlig det tradisjonelle skriptet som brukes i dag (unntatt i Folkerepublikken Kina). Den ligner veldig på Lishu, men litt mer kursiv og inneholder serif-lignende (krok- eller ankerlignende) elementer i hjørnene og slutten av slag. Kaishu dukket opp mot slutten av Han-dynastiet ( 220 CE).
- Xingshu (行書), Running Script, kan betraktes som en kursiv versjon av Kaishu. Ofte slås flere slag sammen til ett, spesielt sekvensielle prikker eller to slag vinkelrett på hverandre. Det dukket også opp kort etter Han-dynastiet.
- Caoshu (草書), Grass Script, er det mest kursive kinesiske skriptet. Det dukket opp under Qin-dynastiet. Formen på karakterene ligner ofte ikke den tilsvarende Lishu- eller Kaishu-karakteren, ved at noen strek blir slått sammen til en og andre er enkle y utelatt.
- Yi Skript folket i Kina » s Yunnan-provinsen har et innfødt skriftsystem som ser ut til å ligne kinesisk, så det er klassifisert som et sinitisk skrift, men likheten kan bare være et produkt av stimulusdiffusjon. Dette betyr at bare ideen om å skrive og den visuelle stilen ble adoptert av Yi, men de individuelle tegnene er helt nye oppfinnelser. Det er omtrent åtte til ti tusen Yi-tegn. Fordi det er et moderne Yi-skript introdusert i 1970, heter det gamle Yi-skriftsystemet «Classic Yi». I likhet med kinesisk er Classic Yi et logografisk skrivesystem der et tegn står for en hel morfem.
- Jurchens script mennesker var forfedrene til Manchus (som fortsatte å erobre Kina og etablerte det siste dynastiet, Qing), og de tilpasset både khitanske store og små skrifter og endret dem enkelt manus for eget språk.
- Xixia-dynastiets skript eller Tangut Empire var en mektig stat i det nordvestlige Kina, ledet av en elite som snakket et tibeto-burmansk språk. Ved edikt fra keiser Jingzong ble det opprettet et skrivesystem av hans domstolsforskere i 1036 og raskt spredt via statlige skoler. Tangut-skriptet var et logografisk skrivesystem med over 5000 tegn laget for å ligne kinesiske tegn visuelt, men var faktisk nye kreasjoner. Skriptet avviste raskt etter ødeleggelsen av Tangut Empire av Genghis Khan, den siste inskripsjonen fra 1500-tallet
- Nushu-skript er et hemmelig manus som ble brukt av kvinner i Hunan i over hundre år for å kommunisere med hverandre, ettersom kvinner ikke fikk utdannelse i det føydale kinesiske samfunnet. Det er bare kjent av en håndfull kvinner i avansert alder. Nylig økonomisk føroperasjon har tvunget innsatsen for å bevare den.
- Naxi-skript er bilder av fysiske gjenstander. Dette skrivesystemet fungerer mer som et minnesmerkeinnretning, et visuelt hjelpemiddel for prester som forteller myter. Naxi-piktografiene gjenspeiler ikke helt Naxi-språket. Symbolene selv representerer de fysiske objektene de ligner på. Så, tegningen av en tiger betyr egentlig en tiger. Symboler som ser ut til å ha en mindre fysisk form, representerer likevel ting i den virkelige verden. For eksempel: