Beste svaret
Jeg begynte med Pimsleur og er glad jeg gjorde det. Det er ikke perfekt og ikke i det hele tatt omfattende, men hva det gjør, det gjør det ganske bra.
Pimsleur får mesteparten av æren for at jeg har hatt flere kinesere enn jeg kan telle bemerkning på min mangel på en utenlandsk aksent når jeg snakker mandarin. (Det faktum at folk kommenterer aksenten min i stedet for å spytte en generikk, «Din kineser er veldig bra!», får meg til å tro at de mener det i det minste noe.)
Jeg bekreftet dette da jeg gikk på kinesiskundervisning, og la merke til at uttalen til paret av klassekameratene som startet med Pimsleur var mye klarere enn de som startet med andre systemer. det faktum at Pimsleur får deg til å snakke høyt hele tiden og være nøye med uttalen og intonasjonen, er den sannsynlige forklaringen.
Den store fordelen er at den setter deg i samtaleinnstillinger rett fra start, så hele veien erfaring med mandarin vil forberede deg for første gang y du snakker med en ekte person. Du vil trene deg opp til å lytte til noen andre snakke og svare in natura. Det er mye vanskeligere å gjøre hvis du mest har lært av bøker eller foredrag.
Så hva er galt med det? Vel, som et ikke-interaktivt kurs, har det ingen måte å bore på du mer om ting som gir deg spesielle problemer, så det kan hende du gjentar en hel leksjon for å få bedre grep om 25\% av leksjonens materiale, selv om du allerede har et solid grep om de resterende 75\%. Det kan ikke bremse eller øke hastigheten i henhold til reaksjonstiden din, så hvis du «liker meg, vil du enten fikle mye med pauseknappen eller ofte sliter med å huske noe ord og begynner å snakke akkurat som det er registrert. Svaret begynner å spille. Det gjør ikke noe forsøk på å lære deg å lese eller skrive (selv om dette uten tvil er en funksjon, ikke en mangel, siden du ikke hele tiden skal skru ut uttalen din ved å prøve å lese romaniserte kinesiske ord som om de var engelske, faktisk ventet jeg til du er 20+ leksjoner i Pimsleur før jeg til og med begynte å lære pinyin). Til slutt, og mest kritisk, kan den ikke fortelle deg om du uttaler ting riktig; du må finne ut av det på egen hånd. Jeg tok faktisk opp meg selv og tok et par leksjoner, så jeg kunne høre hvordan jeg hørtes ut.
Men alt som ikke endrer det faktum at det sannsynligvis er det beste lydfokuserte programmet der for øyeblikket .
Svar
Selv om jeg elsker Pimsleur-bånd, må du virkelig ha en morsmål som jobber med deg en-mot-en for å sikre at uttalen din er riktig.
Min far gjorde feilen ved å prøve å lære seg kinesisk i USA på 80-tallet før det var formelle kinesiske klasser på universitetet hans. Han måtte tilbringe mye tid senere i Taiwan på å rydde uttalen. Han endte opp med å gjøre en slags stand-up komediehandling og fortalte vitser til bartendere og servitriser. Hvis uttalen din ikke stemmer, ødelegger den leveringen, og vitsene dine faller flatt.
Først må du sørge for at du får lydene og tonene riktig. Det er noen forskjellige lyder på kinesisk, og du må faktisk lage dem, ellers får du en aksent. Du må også kunne høre og reprodusere tonene. Selv om du har et godt øre, kan det være vanskelig å overbevise deg selv om at toner har faktisk «mening» mot å være noe som å synge. Når du senere lærer flere ord som bare kjennetegnes av toner, vil de begynne å gi mer mening.
For det andre må du sørge for at du knytter de vanlige fasene du lærer nå til de riktige tonene. . Ellers vil uttalen din være uklar i de vanlige fasene du sier hver dag.
Dette er noe annerledes med kinesisk sammenlignet med de romantiske språkene du ofte vil studere i Vesten. Selv om du tar et formelt kurs, er det viktig å gjøre ekstra arbeid med uttalen din i begynnelsen. De vil sannsynligvis ikke gi deg det, da det er tidskrevende og ikke passer inn i den normale kursprosessen. Du trenger det egentlig bare i begynnelsen.
En måte å gjøre dette på er å skaffe seg en språkutvekslingspartner. Hvis du er på et universitet, vil det absolutt være en kinesisk student som kan bruke hjelp til engelsk skriving i bytte for å hjelpe deg. Etter det kan du få venner slik at du kan øve deg på å snakke. Ofte begynner det med språkutvekslingspartneren.
Den neste tingen er å begynne å lære tegn. På et bestemt tidspunkt trenger du tegnene for å hjelpe deg med å huske og skille ord fra hverandre. Du kan lære tegn mer eller mindre uavhengig av å lære språket. Det er bare memorisering, og du lærer noen tegn om dagen.
Hvis du studerer 10 tegn om dagen og i gjennomsnitt beholder tre av dem, vil du etter et år kunne 1000+ tegn og være i stand til å lese mye. Til tross for hvordan det ser ut, er det kinesiske skriftsystemet fundamentalt fonetisk. Det er bare et alfabet med 1000 bokstaver i (vanlig fonetisk del + fellesradikal som indikerer betydningen). Etter at du har nådd en kritisk masse, blir det lettere å lære karakterene.
Det er ikke mye vanskeligere (kanskje 20\%) å lære de tradisjonelle tegnene vs forenklet. Prosessen med å forenkle tegn er veldig konsekvent.