Beste svaret
Se Le Ve
Hvis vi prøver å bryte dette i tre deler vil det si
1. Se = seg selv
2. Le = ham, henne
3. Ve = for å se
når vi slår sammen det står
«SE LE VE» = «han blir sett».
Egentlig uttrykkes dette ordet i både Fransk og Spansk .
Se Le Ve på fransk betyr « reiser seg »
Mens det på spansk står « Han ser n «.
Eksempel (spansk)
1. No se le ve nunca en ninguna parte.
Jeg har ikke sett deg siden Annas sykdom.
2. Ha perdido de pesoyse le vetriste y callado.
Han har gått ned i vekt og har vært elendig.
3. se le ve el plumero
Du kan se hva spillet hans er
4. Pero señor , se le ve bien.
Men Sir, hun ser bra ut.
5. En una se le ve la cara.
Det er en der du kan se ansiktet hans.
Takk.
Svar
Den tiltenkte betydningen er: “du lot noe være uten tilsyn, ikke bli overrasket over å ikke finne det der nå som du er tilbake ”. Ofte brukt når den ubetjente gjenstanden var et slags sete (“silla” = “stol”), og du finner det okkupert av noen andre. Stolbrukeren kan si dette når han føler seg spesielt barnslig om det og ønsker å stikke moro på personen som «mistet» setet.
Eller når som helst hvis du er et faktisk barn, selvfølgelig! I den alderen er det morsomt å erte andre bare fordi, hva kan jeg si. Og faktisk er det utvidelser av setningen hvis du på en eller annen måte klarer å lene deg tilbake! F.eks. “Quien fue a Sevilla perdió su silla, y quien fue a Aragón se la encontró ” (“[…] og den som dro til Aragon fant den tilbake” )
Den mer generelle betydningen er at fraværet ditt kan føre til en utvikling som på en eller annen måte er negativ for deg.
Bokstavelig setning kan oversettes som: “den som dro til Sevilla, mistet sin plass ”. Hvorfor til Sevilla, av alle steder? Fordi vi trenger noe som rimer med “si lla ” og “Sevi lla ” passer til regning.
Historisk merknad: Rimet har sin opprinnelse på et reelt faktum! Tilbake på 1400-tallet, på Henry IV av Castilias tid, var noen Alonso de Fonseca erkebiskopen i Sevilla.
Denne Alonso lobbyet for å skaffe en av nevøene sin stilling som erkebiskop av Santiago de Compostela (i Galicia, på motsatt side av landet, hvor familien kom fra), og klarte det. Denne nevøen var litt politisk involvert og havnet i feil ende av noen maktkamp på høyt nivå, og i fengsel på grunn av det. Han tilbrakte et par år i klinket. Familien prøvde å betale seg ut av fengselet ved å bruke penger og juveler som tilhørte katedralen , som endte i offentlig skandale og 10 års eksil fra Galicia for ham (Galicia var fremdeles et eget rike, selv om det var under dynastisk forening med kongerikene Leon og Castile). Og alt ble komplisert på grunn av Irmandiño-opprørene, en av de mange populære opprørene i det sene middelalderens Europa.
Alt dette var et problem, hovedsakelig fordi erkebiskopen i Santiago ikke kunne være i Santiago! Så de ordnet at onkel og nevø skulle bytte nettsteder en stund som apostoliske administratorer av hverandres erkebispedømme, og at Alonso den eldre (nevøen ble også kalt Alonso) ville bidra til å berolige området.
Vår Alonso klarte å få alt avgjort i løpet av 5 år, og da bestemte han seg for at han var lei av alt dette *** og ønsket seg tilbake til Sevilla … men da sa nevøen «ingen måte!», At han likte Sevilla bedre og onkelen. kunne være hjemme igjen.
Paven måtte engasjere seg, sende en pavelig okse som bestilte nevøen om å komme tilbake til sitt faktiske innlegg. Han nektet. Så ble en militærstyrke sendt til Sevilla for å få nevøens politiske støttespillere i kø, og til og med kongen måtte besøke!
Så uttrykket burde sannsynligvis ha vært “quien se fue de Sevilla […]” (“den ene at left Sevilla […] ”) Men hvem bryr seg, vi skjønner poenget 🙂