Beste svaret
Jeg hadde nettopp denne diskusjonen for en uke siden med min thailandske kone og hennes venn. på isaansk språk betyr det deilig. på thai språk betyr det krydret deilig i motsetning til aroi som bare er deilig. det er en populær thai restaurantkjede her kalt yum saap og maten der er aroi og kan også være saap.
for å ytterligere komplisere ting med en liten toneendring refererer det til kjøttdeig.
moo saap = kjøttdeig, neua saap = kjøttdeig.
ord på thai har 5 toner så det kan være 3 betydninger til. hvis de er talt, høres alle ordene like ut, men staves veldig forskjellig i skrevet thai.
Svar
Det thailandske språket er ikke vanskelig i det hele tatt.
med fare for å gjenta meg selv – et stygt språk … se mitt eldre svar om det.)
I motsetning til engelsk er Thai vakkert fonetisk (det høres ut som det høres ut) og har en mye lettere grammatikk. All den dyrebare tiden du normalt vil bruke til å lære en kompleks grammatikk, blir brukt til å mestre bare 5 toner (kantonesisk har 8), som er morsommere enn konjugerende verb.
I motsetning til kinesisk har Thai et alfabet! Bare det gjør det til et enkelt språk.
Det thailandske alfabetet, selv om det er dobbelt så stort som vårt romerske alfabet, er veldig fonetisk. I tillegg til et logisk tonesystem, har det til og med en supernyttig liten vri på visse ord (som den over den siste bokstaven i det thailandske ordet for søndag, อาทิตย์ ), som indikerer en stille bokstav – vanligvis er slike ord polysyllabiske lån fra sanskrit og derfor mer kjedelig å uttale, så det thailandske språket faktisk forteller deg hvilken bokstav å miste. Til sammenligning er engelsk ikke til hjelp i den forbindelse.
Scott Earles svar er utmerket og dekker stort sett alle grunner til at en ikke-thai høyttaler kan synes det er vanskelig å lære Thai.
Når han sier «Thai har i utgangspunktet ingen grammatikk», betyr han «grammatikk» slik den ikke forstås av en språkforsker, men av en lekmann som den som spurte dette spørsmålet om Quora.
Thai har en grammatikk, ja, men en ekstremt enkel. Da jeg lærte Thai, ble jeg slått av hvor enkel grammatikken er sammenlignet med engelsk (for ikke å nevne fransk, som for øvrig mange engelsktalende synes umulig vanskelig).
Det er også sant, som andre har her påpekt at Thailands tonale natur er den største snublesteinen, og ikke bare for europeiske elever. Jeg la merke til at japanske studenter i klassen min ofte slet med thailandske toner og vokaler langt mer enn europeere. Det japanske språket ser ut til å ikke ha noen diftonger – kombinasjoner av to tilstøtende vokallyder innenfor samme stavelse (f.eks. glooay , «banan» på Thai) – som Thai har i overflod. Og visse thailandske vokaler er spesielt utfordrende for japanske elever.
Vokallengde er ikke et fremmed konsept for engelsktalende. På engelsk har vi det vi kaller korte vokaler (A i «hatt», O i «hop») og lange vokaler (A i «hat», O i «håp»). Thai vokallengde handler utelukkende om lengde, ikke om å endre selve vokalen, slik det skjer på engelsk. Men ingen europeisk / engelsktalende i mine thailandske klasser har noen gang hatt problemer med å forstå begrepet thai vokallengde. Problemet deres var å kunne høre og reprodusere riktig vokallengde kombinert med toner.
Derfor er jeg en stor fan av Repetition. , Repetition, Repetition.
Akkurat som en erfaren fuglekikkere eller jegere lærer å imitere dyr kaller godt nok til å lure dyrene selv, hvis du vil lære noe språk godt nok til å bli forstått av morsmål, du må tenke på å slå Replay.
Folk kan stirre på deg når du går nedover gaten i Bangkok og gjentar “ah-aaah! oh-oohhh! i-iiih! ” under pusten eller “mai mai mai mai mai” -toneuttrykket igjen og igjen, men det er det som skal til for at hjernen din blir kjent med nye lyder og danner nye språklige vaner. Gjentakelse er ikke vanskelig.
Det hjelper hvis du snakker et annet tonalspråk som kinesisk. Men jeg kan fortelle deg at i Thailand er de mest kjente thailandske utlendinger (et par TV-programledere, et par sangere osv.) Ikke asiater, men vestlige.
Jeg blir fortsatt korrigert. av thailendere når jeg snakker thai – skjønt mye sjeldnere enn i begynnelsen, og ikke lenger på grunn av pinlige “tonale funksjonsfeil”.
Jeg pekte også på dette i et annet innlegg: hvis du blir romantisk involvert med en Thai person, spesielt en hvis engelsk er ustø eller ikke-eksisterende, kan det hende at du snakker thai på veldig kort tid.
De to viktigste ingrediensene for å lære hvilket som helst språk er et ekte ønske om å lære det, og et papegøyelignende evne til å spille på nytt. Øv til du høres ut akkurat som det du hører på gaten.
Thai er enkelt.Derfor vil thailendere alltid fortelle deg:
Pasaa Thai ngaai-ngaai! (“Thai-språk lett-lett”) …
Pasaa Ang-grit yaaaak! (“English language haaaard”)