Beste svaret
Jeg vet ikke at det var et spesifikt begrep som betyr «prins» eller «prinsesse» i den klassiske perioden, heller ordet «Prince» (og selvfølgelig prinsesse) kommer fra det latinske «Pinceps» et ord som betyr «sjef» eller «leder» som kommer fra ordet for «først» og var en tittel som ble brukt for lederen av Senatet begynte det å få betydningen av «Prince» da Augustus brukte det på familiemedlemmer at mer eller mindre hadde ansvaret for Roma om sommeren da senatet ikke var i sesjon.
I middelalder- / moderne gresk betyr ordet «Prinkips» eller «Prinkipas» «prins» med «prinkipissa» som betyr «prinsesse.» (Endene -ess, -esse -essa, -issa er fra gresk – spesielt fra den makedonske dialekten, det blir en måte å feminisere titler fra den hellenistiske perioden og senere, og derfor blir ordet for dronning / keiserinne «Vasilissa» i stedet for “Vasileia” eller “Vasilinna” eller Vasilis. ”)
Når det gjelder gamle greske ord for å beskrive et barn av en konge, inkluderte“ hegemon ”(leder, suveren, Pinceps)“ vasilopais ”(barn av kongen) (i den bysantinske perioden ville det også være «vasilopoulos» og «vasilopoula» barn-sønn / datter av Vasileas-kongen eller keiseren). Det var også begrepet «Dhiadokhos» som betyr «etterfølger» eller «arving» og ble brukt i det moderne Hellas som et begrep for kronprinsen / arvingen tilsynelatende for den greske tronen og ble brukt på en lignende måte som den franske Dauphin. I det bysantinske riket hadde du også begrepet Πορφυρογέννητος (Porphyrogennitos) eller en som er «født i lilla.» Det var ganske vanskelig å være en «Porphyrogennitos» (eller for jenter, en Porphyrogenniti eller Porphyrogennitissa). Lilla hadde lenge vært assosiert med overklassen og hadde i den romerske perioden blitt et symbol på keiseren. For å bli “født i lilla” måtte personen bli født i Porphyra, et lilla marmorert kammer utenfor det keiserlige palasset i Konstantinoupoli. Og de eneste som fikk lov til å gjøre det, var kvinner gift med en Vasileas (keiser), så de var ikke bare Vasilissa (keiserinne), men hadde gått gjennom en religiøs seremoni for å få tittelen Avghousta (Augusta). Å ha en slik tittel var viktig nok til at den ble brukt som et andre navn – som keiser Konstantinos Porphyrogennitos VII.
Svar
Kvinner hadde ikke adelige titler i det antikke Hellas og Roma. De ble ansett som deres fedres, onkels eller brødres eiendom til de giftet seg og da var de ektemannenes eiendom. Selv konene til Kings (Latin Rex, Greek Basileus eller Despotes) og keisere, ble ikke referert til av ekvivalenten til ektemannens tittel frem til tidlig middelalder. Selv da kunne ikke kvinner herske i seg selv før 1500-tallet e.Kr..