Beste svaret
BrINClHOF = elementene som finnes som diatomiske molekyler ved romtemperatur og 1,00 atm. Selv om disse noen ganger kalles diatomagasser, er det viktig å vite at dette ikke er alle gasser. Br2 er en væske og I2 er et fast stoff ved romtemperatur og standardtrykk.
H2, N2, O2, F2, Cl2, Br2 og I2
Svar
Jevansk, eller Judaeo-Greek, eller Romaniote, er versjonen av gresk som tidligere ble talt av Romaniote (gresk-talende) jøder. Yevansk språk – Wikipedia :
Det er ikke lenger noen morsmål for Yevanic, eller har mindre enn 50 høyttalere, av følgende grunner:
- Assimileringen av de små romaniotesamfunnene av de flere tallrike Ladino-talende sefardiske jødene;
- Utvandringen av mange av romaniotene til USA og Israel;
- Mordet på mange av romaniotene under holocaust;
- Adopsjonen av flertallsspråk gjennom assimilering.
«Noen få semi-høyttalere igjen i 1987 [i Israel], og kan være ingen nå [fra 1996 eller tidligere]. Det kan være en håndfull eldre høyttalere fortsatt i Tyrkia. Det er mindre enn 50 høyttalere (2011). » Ethnologue, 13. utgave, 1996
http://ins.web.auth.gr/images/MEG\_PLIRI/MEG\_36\_3\%20VLACHOU\_KOTZOGLOU\_PAPADOPOULOU.pdf (E. Vlahou, G. Kotzoglou & Ch. Papadopoulou, Γεβανική: μια πρόσφατη καταγραφή, Studies in Greek Linguistics 36 (2016): 51–65) presenterer resultater av en nylig studie av Yevanic som er talt i New York og Yannina, Yannina er et av de viktigste sentrene for romersk jødedom. Høyttalerne er overveldende over 70, med en høyttaler under 60 (38); de rapporterer alle at de bare bruker Yevanic i barndommen eller i synagogen (Manhattans Kehila Kedosha Janina; Yanninas egen synagoge, Kahal Kadosh Yashan, har ikke hatt en bar mitzvah siden 2000).
Dialekten som beskrevet i avisen ser ut til å være det du forventer: Yannina dialekt gresk, med mange hebraiske lån. Tilsynelatende har New York Yevanic også innflytelse på jiddisk. Det er et par idiosynkrasier i verbaspektet, og noen hebraiske eller tyrkiske uttrykk: “Jeg ble slått av øde” = “Jeg er helt alene”, “Fra i dag, åtte [dager] med helse” = “Ha en god uke” , bruken av dzes ebraisk yesh ? Hebraisk ze ? å bety “så og så”.
Hebraiske lån;
axla “bra” < ohel , jeuðis “Jew” < jehudi , kesef “penger”, samas “perle” < ʃamaʃ , taleθ “bønnesjal” (i New York, med jiddisk innflytelse: talis ).