Beste svaret
HealthGuidance definerer kardiovaskulær utholdenhet som “kroppens evne til å fortsette anstrengelse mens du får energi fra det aerobe systemet som brukes til å forsyne kropp med energi. ” Mens kardiovaskulær utholdenhet i stor grad skyldes hjerte- og lungesystemtilpasning, dvs. økning i slagvolum (ettersom hjertet øker i styrke, kan det pumpe mer blod per slag), og vaskularisering (vekst av nye kar) kardio-lungesystemet ) er gjensidig avhengige og påvirket av andre biologiske prosesser i kroppen. Ta muskelsystemet for bare ett eksempel.
Når vi utfører aktivitet som krever oksygen, også kjent som aerob aktivitet, bruker vi type I muskelfibre og type IIa muskelfibre. I disse muskelfibrene har vi mitokondrier.
Mitokondriers rolle i musklene er integrert i aerob energiproduksjon. Når vi trener lenger og mer intenst, vil musklene våre skape mer mitokondrier i muskelen for å produsere mer energi (kalt biogenese). Denne økte tettheten av mitokondrier i muskelen gir større energiproduksjon og større utholdenhet.
I treningsverdenen bruker vi en rekke måter å beskrive kardiovaskulær utholdenhet i sammenheng med intensitet. I lesingene dine kan du se begreper som hjertefrekvensreserve (HRR), maksimalt oksygenopptak (VO2 Max), metabolske ekvivalenter (METS) eller noen ganger er det så enkelt å si som moderat intensitet og kraftig intensitet. Ikke la disse forvirre eller skremme deg, de er bare forskjellige måter å beskrive det samme på. Som en enkel tommelfingerregel kan du identifisere at du trener kraftig hvis du ikke klarer å si samtaleprøven, kanskje du kan gi et svar på 1 eller 2 ord, men du trener for hardt til å føre en samtale. Hvis du tar intensiteten din akkurat nok der du nå kan føre en samtale mens du fortsatt trener, trener du nå på det «moderate» intensitetsnivået.
Svar
I svømming, kardio -respiratorisk utholdenhet og muskulær utholdenhet tillater meg å opprettholde et høyt intensitetsnivå i lang tid. Dynamisk styrke, hastighet og fleksibilitet er også nødvendig for at jeg skal kunne utvikle en effektiv slagteknikk.
Muskulær utholdenhet er evnen til en gruppe muskler å fortsette å opprettholde kvaliteten på sin kontraktile kraft i en periode under arbeidet. Når du svømmer på frontcrawl, gjentas den samme handlingen i armer og ben kontinuerlig, og det kreves derfor et høyt nivå av muskulær utholdenhet for å unngå utmattelse som vil føre til forverring av hjerneslaget. Det er viktig å opprettholde et effektivt, strømlinjeformet slag for å redusere luftmotstand og la meg bevege meg raskt gjennom vannet. Det er viktig for armene og bena mine å kunne generere en høy effekt under svømmetiden for at prestasjonene mine skal være effektive. Når jeg får muskelutmattelse, finner jeg hoftene mine synker i vannet og beina mine drar bak og forårsaker motstand og bremser meg. Jeg er også i stand til å generere mindre kraft for hvert slag når jeg blir dekk. Dette betyr at den totale hastigheten min bremser og også betyr at jeg må ta flere slag for å fullføre en lengde, noe som gjør teknikken min mindre energieffektiv.
Kardio-respiratorisk utholdenhet er evnen til kardio-respiratorisk system (hjerte og lunger) for å forsyne kroppen med tilstrekkelige nivåer av oksygen når du trener. Jo sterkere hjertet mitt er og jo større lungekapasiteten er, desto bedre vil utholdenhet i hjerte-luftveiene være. Dette vil gjøre hjertet og lungene mer effektive når det gjelder å tilføre oksygen til musklene i en langvarig periode, og redusere effekten av oksygengjeld på ytelsen min. Jo bedre kardio-respiratorisk utholdenhet, jo lenger vil jeg kunne svømme før oksygengjeld har en merkbar innvirkning på ytelsen min. Når oksygengjeld påvirker prestasjonene mine under svømming på distanse, føler jeg meg pusten og dette får meg til å puste oftere, noe som forstyrrer flyt av hjerneslaget mitt. Jeg synes også at pusteteknikken min er dårligere, da jeg løfter hodet rett ut vannet i stedet for å rotere det til siden, noe som fører til forstyrrelser i flyt av hjerneslaget mitt.
Kraft, fleksibilitet og lemphastighet i armene og bena mine bidrar til hvor fort jeg kan svømme. Kraft er viktig da jo større kraft musklene mine kan utøve på vannet, jo raskere kan jeg svømme. Limbastighet er muligheten til å bevege et enkelt lem (arm eller ben) raskt. I svømming vil lemfart i armene i bena bidra til å generere mer kraft i hvert trekk eller spark, slik at du svømmer raskere. Godt bevegelsesområde i skulderleddet vil gi oss bedre rekkevidde fremover ved hvert slag, og derfor være i stand til å trekke tilbake med større kraft slik at vi kan svømme raskere. Det vil også øke slagfrekvensen og tillate meg å svømme raskere. Godt bevegelsesområde i hoftene vil tillate oss å sparke med mer kraft og øke hastigheten på sparket vårt.
Mange ferdighetsrelaterte aspekter ved kondisjon er avgjørende for en effektiv svømming.
Koordinering er viktig når jeg svømmer foran for å opprettholde et flytende slag. Jeg må koordinere armene mine slik at den ene armen begynner å trekke når den motsatte armen er ferdig med å trekke. Tilsvarende beinbevegelsen slik at ettersom venstre ben er på sitt høyeste punkt i vannet, er høyre ben på det laveste. Koordinering er også nødvendig slik at bevegelse av arm og ben er kontinuerlig, uten forstyrrelser.
Balanse er viktig for å holde kroppen min i riktig posisjon i vannet. Effektiv frontcrawl-teknikk skal se kroppen rotere 45 grader til venstre og høyre for en posisjon horisontalt mot vannet med hver armtrekk. Balanse er nødvendig for å unngå for mye rotasjon, noe som vil forstyrre flyt og timing av hjerneslaget mitt. Jeg trenger å flytte kroppen min raskt i forskjellige posisjoner, flytte fra en flat utstrakt svømmeposisjon, til en stram tuck for å snu, deretter tilbake til svømmeposisjonen etter svingen.
Mental kondisjon spiller en viktig rolle i langdistansesvømming. Å håndtere følelsene mine er viktig, så jeg er på det optimale nivået av opphisselse før en forestilling. Motivasjon og besluttsomhet er viktige faktorer, spesielt når jeg kommer til de siste stadiene av en svømmetur når jeg føler meg sliten. Svømmere som er mer motiverte og målbevisste, vil sannsynligvis fortsette å jobbe hardt når de blir slitne. Jeg synes også mental øvelse hjelper meg å forberede meg på dette punktet. Jeg finner ut at hvis jeg har forberedt meg på dette punktet hvor jeg blir trøtt i tankene mine, har jeg større vilje til å holde intensitetsnivået høyt. Hvis opphisselsesnivået mitt var for lavt, ville nivået av motivasjon og besluttsomhet være lavt. Opphisselsesnivået mitt kan også være for høyt før og under en forestilling. Dette kan føre til at jeg er veldig nervøs og i ekstreme tilfeller viser fysiske tegn som tung pust og risting. Dette kaster bort energi unødvendig, så det er viktig at opphisselsesnivået mitt er på et optimalt nivå. Konsentrasjon er viktig ettersom en distansesvømming varer i lang tid, og et tap av konsentrasjon kan føre til at jeg ikke fokuserer på noen av de finere punktene i teknikken min, som vinkelen på håndinngangen og pustemønsteret.
Jeg håper du fikk svaret ditt 😊