Beste svaret
Delladning er en måte å forklare bindingspolariteten til bindinger mellom atomer av forskjellige elektro-negativiteter, kjernefysisk skjerming. Dette kombinert med hensyn til den molekylære orbitale strukturen er nyttig for å forklare eller forutsi løpet av en kjemisk reaksjon. Eksemplet er gitt av cyanidion. Hvis du konstruerer cyanid fra nøytrale C- og N-atomer, vil du oppdage at det er et uparret elektron i C sp-orbitalen. Hvorfor der? Vel, N har større elektronegativitet, så det er sannsynligvis mer sannsynlig at det ikke delte paret vil ligge på N. Uansett vil det tilførte elektronet være i den sp orbitalen og etterlate en nesten full negativ ladning på C-atomet. Dette gir litt mening fordi HCN-molekylet har H bundet til C-atomet. En lignende situasjon eksisterer i karbonmonoksid. Her blir CO-trippelbindingen som plasserer en delvis minusladning på det mer elektronegative O-atomet kompensert av elektronparet i den ikke-bindende sp-orbitalen og CO-molekylet er nesten ikke-polært. Poenget: både bindingspolaritet og molekylær orbitalstruktur må betraktes sammen.
Svar
Dette er en Van Arkel – Ketelaar-trekant . Den tegner forskjell i elektronegativitet (\ Delta EN) på den vertikale aksen, og gjennomsnittlig elektronegativitet (\ overlinje {EN}) på den horisontale aksen.
Legg merke til at forskjellige bindingstyper tilsvarer forskjellige regioner i trekanten; umerket lilla region er riket av halvledere som galliumarsenid.
Det spørsmålet ditt stiller seg imidlertid om binding i rene elementer, som selvfølgelig har \ Delta EN = 0.
Forskjellen mellom metallbinding i magnesium (EN = 1,31, Pauling-skala) og klor (EN = 3,16, Pauling-skala) er et spørsmål om forskjellen i deres \ overline {EN} -verdier, langs den horisontale aksen. En verdi på 1,31 setter magnesium i den metalliske regionen, mens en verdi på 3,16 setter klor i det kovalente området.
årsaken er at elementer med lav elektronegativitet holder valenselektronene løsere, og danner dermed metallbindinger, der valenselektroner blir noe avlokalisert. Elementer med høy elektronegativitet holder elektronene tettere, og danner dermed kovalente bindinger, der elektroner er tett begrenset mellom atomer eller innenfor bestemte grupper av atomer.
Bilde gjenbrukt fra Hva er områdene av forskjellen i elektronegativitet mellom atomer som gjør dem til å være metallbinding?
Elektronegativitetsverdier hentet fra Wikipedia.