Beste svaret
Prinsippaksen for treghetsmoment er aksen som går gjennom kroppens tyngdepunkt eller tyngdepunkt. p>
Treghetsmomentet til en figur rundt en linje er summen av produktene som dannes ved å multiplisere størrelsen på hvert element (av areal eller masse) med kvadratet av dets avstand fra linjen. Så treghetsmomentet til en figur er summen av treghetsmomenter av dens deler.
Nå vet vi at treghetsmomentene til en figur om linjer som krysser på et felles punkt generelt ikke er like. Øyeblikket er størst om en linje og minst om en annen linje vinkelrett på den første. Et sett med tre ortogonale linjer som består av disse to og en linje som er vinkelrett på begge er de viktigste treghetsaksene til figuren i forhold til det punktet. Hvis poenget er sentroid figur, er aksene de sentrale treghetsaksene. Treghetsmomentene om hovedaksene er hovedtrinnsmomentene.
Svar
Denne forklaringen er dessverre ganske langvarig, da jeg prøver å sette det hele i sammenheng med Newtons første og andre lov: –
Bortfallet bør være at treghet er motstand mot endring i hvile eller i uniform bevegelse med mindre den forandringen blir tvunget av noen ytre kraft som virker på kroppen.
En kropps treghet kan betraktes som dens motstand mot endring av hviletilstand eller ensartet bevegelse i en rett linje når den ikke er under påvirkning av en eller annen ytre kraft.
Dette betyr at for å endre kroppens hviletilstand eller ensartet bevegelse i en rett linje, må noen ytre kraft virke på kroppen i en gitt varighet .
Den resulterende endringen i momentum over varigheten er lik den eksterne kraften; (F = m. Dv / dt … eller F = m. A)
Dermed er kroppens treghet det som må handles på for å produsere endringen i momentum over tid ( akselerasjon).
For et legeme som roterer rundt en akse, er det treghetsmoment i forhold til den aksen, motstanden mot endring av sin bevegelsestilstand rundt aksen med mindre den påvirkes av en ekstern kraft påført kroppen i en avstand fra aksen, ellers referert til som et dreiemoment, for å endre sin bevegelsestilstand rundt aksen.
Den resulterende endringen i kroppens vinkelmoment rundt aksen over varigheten er lik det påførte dreiemomentet rundt aksen.
Hvis vi vurderer at det påførte dreiemomentet er en påført kraft ganger den vinkelrette avstanden fra rotasjonsaksen, og at vinkelhastigheten gir opphav til en lineær hastighetsstørrelse lik avstand fra aksen ganger vinkelhastigheten, kan vi formulere et «mål», som reflekterer begrepet masse og whi ch vil vi kalle treghetsmoment og som samler avstandsvilkårene slik at
F. r = m. r. (dv / dt)
F. r = m. r. r. (dα / dt) (hvor dv = r. dα)
F. r = m. r. r. ω (hvor ω = dα / dt)
T = m. r ^ 2. ω
T = I. ω
Således når det gjelder et roterende legeme, er det treghetsmomentet at kroppens egenskap som må påvirkes av det påførte dreiemomentet rundt rotasjonsaksen og som vil gi en endring i vinkelmoment over tid (vinkelakselerasjonen)
SAMMENDRAG ==========
Når det gjelder lineær bevegelse, er kroppens treghet dens masse
Når det gjelder bevegelse rundt en akse, er kroppens treghetsmoment produktet av massen og kvadratet av den vinkelrette avstanden til massen fra aksen.
Den skal bli forstått at et legeme ikke er et eneste punkt med all sin masse konsentrert på det punktet. Derfor er treghetsmomentet summen av alle produktene av sine punktmasser ganger kvadratet av deres respektive avstander fra aksen til rotasjon.
Det skal være