Beste svaret
Hva er opphavet til ordet tålmodighet?
c. 1200, «kvaliteten på å være villig til å bære motgang, rolig utholdenhet ved ulykke, lidelse osv.» Fra gammelfransk pacience «tålmodighet; lidelse, tillatelse» ( 12c.) Og direkte fra latin patientia «tålmodighet, utholdenhet, underkastelse», også «overbærenhet, mildhet; ydmykhet; underdanighet; underkastelse til lyst;» bokstavelig talt «lidelsens kvalitet.» Det er et abstrakt substantiv dannet fra adjektivet patientem (nominativ patiens ) «bærende, støttende ; lidelse, utholdende, tillater; tolerant, «men også» fast, ubehagelig, hard «, brukt av personer så vel som av seilbare elver, nåværende partisipp av pati «å tåle, gjennomgå, oppleve,» som er av usikker opprinnelse.
Svar
Dette er et veldig interessant spørsmål. Inntil tekstbehandleren kom hadde det vært umulig for andre enn de i trykkeribransjen å rettferdiggjøre tekst. Å tilpasse teksten til venstre var lett for en skrivemaskin, men det var ingen enkel måte å tilpasse seg til høyre. Denne dobbeljusteringen ble både akseptert og forventet i publiseringen.
Jeg møtte først berettiget tekst i 1985, da jeg utstyrte meg med en datamaskin, elementær tekstbehandler og dot-matrix-skriver, med NLQ (nesten bokstav kvalitet)! For en glede!
For å svare på spørsmålet ditt, etter den avviklingen! NB Bokstavene j og i var de samme på latin.
Verbet for å rettferdiggjøre på latin iustificare / justificare ble brukt i de første latinske biblene i det 4. århundre og beholdt av Jerome i sin Vulgate. Hvis vi er rettferdiggjort , er vi gjort til rettferdig, rettferdig og høyre .
Verbet (og dets tilhørende substantiv) hadde en teologisk betydning. Verbet ment å sette rett med Gud, å sette i et rettferdig og godt forhold til Gud, slik at vi kan fremstå som rettferdige i hans øyne.
St. Paul snakket i sitt brev til romerne, i de tidlige kapitlene, av rettferdiggjørelse av / gjennom tro på Jesus Kristus. Denne typen rettferdiggjørelse er laget på latin fra røttene for rettferdig, rettferdig, rett ( iustus / iusti / justus / justi ) og å lage ( facere , som her blir ficare ) som gir iustificare / justificare, for å gjøre riktig, rettferdig, rettferdig, riktig. Hele ideen om roten iustus / justus var selvfølgelig rettferdig, i betydningen riktig, bra, nøyaktig, riktig osv. – ingenting å gjøre med høyre side!
Bokstavelig talt, for å gjøre teksten “eksakt” og “riktig”, var for å rettferdiggjøre den, som ga oss “rettferdiggjørelse” på engelsk.
Vi bruker disse ordene på moderne engelsk på forskjellige, ikke-teologiske måter. Hvis jeg gjør en feil, vil jeg kanskje rettferdiggjøre meg selv, noe som betyr å overbevise andre om at jeg har rett! Hvis vi sier at det ikke er noen begrunnelse for noe, mener vi det er ingen bevis eller bevis for noe slikt: Det er ingen begrunnelse for å tro at jorden er flat.
Jeg beklager at jeg har skrevet så mye, men jeg syntes spørsmålet ditt var interessant. Det er så mye mer jeg kunne si! Jeg beklager at jeg har ventet på deg.