Hva er prinsippene for administrasjon?


Beste svaret

Administrasjonsprinsippene presentert av Henri Fayol er som følger:

  1. Enhet av Kommando
  2. Hierarkisk overføring av ordrer
  3. Separasjon av makter, autoritet, underordning, ansvar og kontroll
  4. Sentralisering
  5. Orden
  6. Disiplin
  7. Planlegging
  8. Organisasjonskart
  9. Møter og rapporter
  10. Regnskap

Svar

Alle organisasjoner, også små, må styres. I prinsippet spiller det ingen rolle om det er børsnoterte selskaper, ikke-statlige organisasjoner, familiebedrifter – de må ledes.

Det fører uunngåelig til spørsmålet: hvem eller hva som fører tilsyn med disse lederne? Noen ganger et familieråd. Noen ganger partnerne. Noen ganger en offentlig institusjon og i tilfelle konkurs en juridisk spesialist.

Styring handler om den overordnede kontrollen og veiledningen for å gjøre disse tilsynsprosessene vellykkede og fordelaktige. Den vurderer spørsmål som hvilke interessenter et styreråd plikter, hvordan det bruker tiden og hvor balansen skal være mellom overordnet veiledning og operativ ledelse.

Overholdelse er en del av det. I kjølvannet av ulike uhell er det i mange land blitt laget spesifikke regler for bestemte sektorer eller organisasjonstyper. For selskaper som er notert på en børs, ganske kompliserte. Når det gjelder finansinstitusjoner, enda mer kompliserte. Likevel, hvis tilsynsprosessen først og fremst er opptatt av etterlevelse, går den sanne funksjonen ut av vinduet.

Prinsippene for god ledelse mellom menneskene i lederrollene i en organisasjon kontra de som er ansvarlige for tilsynsfunksjonen gjelder. til offentlig administrasjon også.

Man kan til og med hevde at regjeringen er et av de eldste eksemplene på dette håndverket, og at kanskje Storbritannias Magna Carta-avtale mellom King og parlamentet og offentlig administrasjon er et av de tidligste eksemplene. . Det andre berømte eksemplet er den franske innsikten til Montesquieu at rettsvesen, utøvende og lovgivende makter skal holdes atskilt fra hverandre for å forhindre absolutisme (et gammelt ord for diktatorisk oppførsel).

Sett i lyset er det veldig interessant å se forsøk fra Donald Trump og Boris Johnson på å teste disse grensene og å se om de kan nå over landegrensene.

Men også på et mer verdslig nivå står et lokalt byråd overfor lignende styringsspørsmål. Skylder de en plikt overfor hele samfunnet, eller bare overfor de som valgte dem? Hvis folket som stemte dem inn gjorde det fordi de er for en rasistisk idé, er det god styring å be byorganisasjonen om å virkelig gjennomføre den rasistiske ideen ??

Eller hvis byrådet er misfornøyde med bygningsreguleringssjefen, skal de prøve å overta pliktene til bygningsreguleringssjefen selv? Eller be byadministrasjonen om å vurdere bygningsreguleringssjefen og erstatte ham / henne om nødvendig? Hvordan sørge for at en fremtidig sjef for byggeforskrifter er mer egnet for hans / hennes rolle?

Avslutningsvis handler ikke god styring om en mer effektiv diktator. Det handler om å beskytte prosesser som får en kompleks organisatorisk helhet til å fungere bedre og bedre over tid, i alle sine plikter overfor de som den skylder en plikt. Og ja, det gjelder også offentlig forvaltning – kanskje spesielt det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *