Beste svaret
Den første stavelsen av azurblå har bare en front mellom åpen og halvåpen uavrundet vokal som i legg til . Den andre stavelsen har to / tre lyder / 3 / som i rouge (endelig lyd), schwa vokal og (r) . Pensumstrukturen er / V-CV /
Den andre stavelsen av ordet kan også uttales annerledes. Noen uttaler den andre stavelsen med / z /, / j / og en diftong glid fra / u / til schwa vokal . Pensumstrukturen er / V-CCV / .
Begge uttalelsene er riktige.
Svar
Jeg prøver å tenke litt på denne, og så viser jeg noen ujordede hypoteser basert på mening og rent uforfalsket gjetning. Hvordan høres det ut?
Bra. Vi er tross alt på Quora.
Du har sannsynligvis i det minste delvis rett i pretensiøsiteten, men den klart vanligste grunnen til at folk uttaler ord som de gjør, er at det er slik de hørte det. først. Språk og mote har denne tingen til felles at endring begynner sakte og deretter akselererer plutselig, siden mange mennesker rett og slett ikke er klar over at den nye normen er ny og at en gammel eksisterte i utgangspunktet.
hvorfor denne trenden med å uttale det som franskmennene gjør, for å være ærlig (ordspill helt ment), er det et ord med fransk opprinnelse, men mye eldre enn andre ord med lignende varianter av uttale, som garasje , og er bare omtrent et århundre yngre enn den veldig godt integrerte large som alltid blir uttalt med en engelsk G-lyd i stedet for en fransk. * På samme måte vil vi aldri uttale plyndring eller landsby med en fransk G -lyd eller stress på den ultimate stavelsen.
Imidlertid er de fleste av disse andre ordene ensformige, mens hyllest er relativt polysemisk i den forstand at den brukes i differen t sammenhenger til betyr litt forskjellige ting. Her tenker jeg spesielt på den spesifikke betydningen som er oppnådd i kunstscenen, der noe som hyller noe har blitt kjent bare som en hyllest. Dermed har gjenstanden til den forrige relative paragrafen blitt hodet på sin egen substantivfrase. Dette er viktig fordi det nå er mye mer vekt på akkurat dette ordet og derfor mye mer mulig tid å bruke på å uttale et ord med veldig positive konnotasjoner. Med det mener jeg at det i utgangspunktet er en eufemisme for et kunstverk som har kopiert en eller flere funksjoner eller ideer fra et tidligere kunstverk, og derfor er det gunstig å ha en anelse av prestisje om det, akkurat som annen kunst termer av utenlandsk opprinnelse, som Magnum Opus som høres mer imponerende ut enn det nesten perfekte innfødte motstykket, mesterverk, fordi de har en utenlandsk uttale.
Alternativt ble en gang Hyllest uttalt som franskmenn gjør det, men fordi det har mest ofte blitt brukt i uttrykket for å hylle det har blitt redusert, men siden det nå er blitt frigjort for å bli brukt alene, har folk kopiert mønsteret fra ordpar som prestisje og prestisjetunge.
Uansett, poenget er at dette ordet sakte blir til to ord, fordi de to betydningene driver fra hverandre …
Kanskje en, kanskje to, kanskje ingen stemmer, men i det minste prøvde jeg xD
* Opprinnelse og betydningen av hyllest av Online Etymology Dictionary