Beste svaret
Karma (handling) er ikke årsaken til lidelser men vedlegg er
- Forlat gjøreren -sending av handlinger
- Elsker det du gjør, gjør det fra hjertet
- Forlat vedlegget for alle handlinger
Endre dine oppfatninger
- Opplev alle og alt som deg selv
- Opplev likeverd i lykke og sorger, fortjeneste og tap
Mind your mind
- Når tankene dine er kontrollert, er du din beste venn, ellers er du alene din fiende.
- Tenk fra s oul, ikke fra sinnet
(Sanseorganer er kraftige enn kroppen, sinnet er kraftig enn sansene, intellektet er kraftig enn sinnet, sjelen er kraftig enn intellektet)
Man kan være munk og yogi uten å gi avkall på verden og handlinger
- Den som fraskriver seg vedleggene til enhver handling, som ser seg selv på alle levende vesener, som gjør sine plikter, blir betraktet som Yogi eller Sanyasi (munk)
- «Kunnskap er bedre enn praksis uten dømmekraft, meditasjon over Gud er overlegen kunnskap, og avskjed fra handlingens frukt er enda bedre enn meditasjon ; for, fred følger umiddelbart fra frafall. «
- En som blir avsagt verden, tvinger sansene til å stenge, og å tenke på sensorisk nytelse i tankene blir betraktet som et falskt menneske (eller falsk munk og yogi).
Naturen har tre kvaliteter
- Sattva – uselviskhet, aktiv
Hvem er aktiv for å gjøre handlinger for løfting av samfunnet uten enhver personlig fordel, holder denne egenskapen.
- Rajas – egoisme, aktiv
Hvem er aktiv på jakt etter lykke med seg selv, har denne egenskapen.
- Tamas – latskap, søvnighet
Hvem er lat og inaktiv, bare lever for glede av å spise og sove har denne egenskapen.
Man kan endre deres natur (grunnleggende kvalitet)
- Ved å redusere Rajas og Tamas blir Sattva løftet opp
- Ved å redusere Sattva og Tamas blir Rajas løftet
- Ved å redusere Sattva & Rajas blir Tamas løftet opp
- Sinnets natur er rastløshet men ved vanlig praksis kan man ha full kontroll over sinnet.
Gud
- Gud er både ånd (hans høyere natur) og materie ( hans underlegne natur)
- Gud er formløs, men alle former tilhører ham
- Gud er ikke-gjørende, men han er den som skaper, opprettholder og ødelegger universene og livene
- Gud er visdom så vel som ekte selv av alle vesener
- Krishna er Guds personlighet, som er født i verden for å redde Dharma
- Eneste Gud blir tilbedt på forskjellige måter
Visdom er den eneste renseren av synder
- Visdom er livets mål
- Visdom om selvet har visdom om alt
Surrender to The God
- » Han som har like mye med venn og fiende , og er den samme i ære og ignominy, som er like i varme og kulde, glede og smerte og andre motsatte opplevelser, og er fri for tilknytning, den som tar ros og vanære midler til livsopphold tilgjengelig, uten underholdning av følelse av eierskap og tilknytning i forhold til hans bolig og er full av hengivenhet for meg, den personen er meg kjær. «
- » Den som tilbyr den høyeste kjærligheten til Meg, forkynner det dypeste evangeliet om Gita blant mine hengivne, skal komme til meg alene; det er ingen tvil om det. «
- » Gi alle dine plikter overfor Meg, den allmektige og alt støttende Herren, ta tilflukt hos Meg alene; Jeg skal frita deg for alle synder, ikke bekymre deg. «
- » Gi meg sinn, vær viet til meg, tilbe meg og bøy for meg. Når du gjør det, vil du komme til meg alene, jeg lover deg virkelig; for, du er eksepsjonelt kjær til meg. «
Merk: – Siterte tekster er (eksakte) kontra fra Bhagavat Gita (Gorakhpur Press – engelsk oversettelse).
Svar
Sammendrag av Bhagavad-Gita
Den blinde kongen Dhritarashtra ber Sanjaya om å fortelle ham hva som skjedde da familien Kauravas samlet seg for å bekjempe Pandavas for å få kontroll over Hastinapura. Familien hans er ikke den rettmessige arvingen til riket, men de har overtatt kontrollen, og Dhritarashtra prøver å bevare den for sønnen Duryodhana. Sanjaya forteller om Arjuna, som har kommet som leder for Pandavas for å ta tilbake sitt rike, med Sri Krishna som vognfører. Gita er samtalen mellom Krishna og Arjuna som leder opp til slaget.
Arjuna vil ikke kjempe. Han forstår ikke hvorfor han må kaste familiens blod for et rike som han ikke engang nødvendigvis vil ha. I hans øyne er det å drepe hans onde og drepe familien hans den største synden av alle. Han kaster ned våpnene sine og forteller Krishna at han ikke vil kjempe. Krishna begynner da den systematiske prosessen med å forklare hvorfor det er Arjunas dharmiske plikt å kjempe og hvordan han må kjempe for å gjenopprette karmaen.
Krishna forklarer først den samsarsyklusen av fødsel og død. Han sier at det ikke er noen sann sjelens død – bare en sloughing av kroppen på slutten av hver runde av fødsel og død. Hensikten med denne syklusen er å tillate en person å bearbeide sin karma, akkumulert gjennom handlingstider. Hvis en person fullfører handling uselvisk, i tjeneste for Gud, kan de utarbeide sin karma, og til slutt føre til en oppløsning av sjelen, oppnåelse av opplysning og vijnana, og en slutt på samsarsyklusen. Hvis de handler egoistisk, fortsetter de å akkumulere gjeld og legge dem lenger og lenger inn i karmisk gjeld.
Krishna presenterer tre hoved begreper for å oppnå denne oppløsningen av sjelen – avskjed, uselvisk tjeneste og meditasjon. Alle tre er elementer for å oppnå «yoga» eller ferdigheter i handling. Krishna sier at det virkelig guddommelige mennesket ikke fraskriver seg alle verdslige eiendeler eller bare gir opp handlingen, men snarere finner fred i å fullføre handling i den høyeste tjeneste for Gud. Som et resultat må en person unngå de respektive fellene til de tre gunas: rajas (sinne, ego), tamas (uvitenhet, mørke) og saatva (harmoni, renhet).
Den høyeste form for meditasjon kommer når en person ikke bare kan frigjøre seg fra egoistisk handling, men også fokusere helt på det guddommelige i sine handlinger. Med andre ord sier Krishna at den som oppnår guddommelig forening med ham i meditasjon, til slutt vil finne frihet fra den endeløse syklusen av gjenfødelse og død. Den som virkelig finner forening med Gud, vil finne ham selv i dødens øyeblikk.
Arjuna synes fortsatt å ha behov for bevis på Krishnas guddommelige krefter, så Arjuna ser ut til ham i sin mektige, mest guddommelige form, med «kraften av tusen soler.» Arjuna ser Krishna i sin guddommelige tilstand, og innser plutselig hvilken opplysning som kan bringe ham i forening, og han har nå full tillit til den yogiske veien. Han fortsetter med å spørre Krishna hvordan han kan motta kjærlighet til Gud, og Krishna avslører at kjærlighet kommer fra en persons uselviske hengivenhet til det guddommelige, i tillegg til en forståelse av at kroppen rett og slett er kortvarig – et produkt av prakriti, som kommer fra purusha, og er gjenstand for endeløs gjenfødelse. En person må gi slipp på kroppens begjær og fristelser og aversjoner for å finne frihet.
Gita ender med at Krishna forteller Arjuna at han må velge veien for godt eller ondt, da det er hans plikt å kjempe. Kauravas for sitt rike. I det korrigerer han balansen mellom godt og ondt, oppfyller sin dharma og tilbyr den dypeste form for uselvisk tjeneste. Arjuna forstår og fortsetter med det til kamp.