Beste svaret
Bli med på et kickboxing-treningsstudio. Tren hardt. Engasjement og lyst. Registrer deg for amatørkamp for å se om du kan takle det. Fortsett å forbedre deg. Fortsett å kjempe. Kjør for suksess både inn og ut av ringen. Ydmykhet og mot. Kontakt arrangører. Fortsett å forbedre deg. Bygg en jevn rekord av seire i ringen. Gjør mer enn de andre krigerne. Spar lenger. Ta med alt du har til treningsstudioet og til ringen. Annonser deg selv. Bygg et hjørne av pålitelige trenere og trenere og mentorer. Vær raskere, tøffere og ha alltid selvtillit. Og send meg en T-skjorte når du blir verdensmester. .
Svar
Det ser ut som om du spør: hvilke kombinasjoner kan jeg gjøre med albuestrikker der inne, ved hjelp av koreanske opprinnelses spark, i en kickboxing-type konkurranse?
OK. Det er et interessant spørsmål. Det er to problemer med det:
- Albuestreik brukes på kort sikt og på kort sikt for å skade, slitte og slipp motstanderen. Vanligvis er dette på muay Thai eller Lethwei (burmesisk boksing).
- Du nevner tre spark, eller typer spark, som er klassiske koreanske trekk som brukes på lang rekkevidde – eller muligens i mellomklassen for den ultra-fleksible. Den type kunst som opprinnelig brukte disse trekkene, og kunst som har adoptert dem (nesten uten antall), kjemper ikke på nært hold med bevegelser som albue- / kne-slag og kast.
Så du har en øyeblikkelig konflikt her: kornete, kort rekkevidde hit & throw-kunst på den ene siden – og langdistanse head-kick-kunst på den andre.
Thailendere bruker hodet spark men bare på lang rekkevidde. De blander ikke hodespark og trekker bevegelser fordi det ikke er noen logikk – det har ingen flyt, ingen hensikt, ingen logisk konklusjon. Stans – albue – kne – albue – kast er en naturlig progresjon skjønt: den fungerer tett innpå og har et mål.
En nøtteaktig Thai Når det er sagt, så jeg en thailandsk bantamvekt slåss på Lumpini (mest sannsynlig – for lenge siden å huske hvor, nå) rundt 1982 som brukte hodespark – albue. Nærmere bestemt brukte han blyben rundt spark til hodet, deretter gikk han inn med høyre fremre albue. Han fortsatte å bruke den igjen og igjen, uten særlig suksess. Jeg husker det fortsatt nå fordi det handlet om det mest meningsløse sløsingen med tid jeg noensinne har sett, og selv da jeg lærte muay Thai rundt 1980 eller så var det tydelig for meg selv da at dette var crapola.
Logikk Prøv å tenke logisk ettersom det sparer tid og krefter. Albuen går med kneet går med kast (takedowns, snap-downs, sweeps, whatever). Spinnhodespark går med sniper på lang avstand og prøver å få en plass i høydepunktrullene hvis du er heldig.
Fordi en fighter trenger å være fleksibel mentalt – tilpasningsdyktig, justeres lett til rask endring og reverseringer – da sikkert kan du komme i en situasjon der sparket ditt ble blokkert, du snubler og er i ubalanse, du faller inn i ham, så fikser du det ved å bli spin-albue og bingo du fikk et treff.
Men det er den slags ting som kommer ut av kaos og det du forbereder deg på ved å trene fleksible (uendelig variable) reaksjoner. Ikke noe du trener som en grunnleggende kombinasjon. I motsetning til fruktkaken jeg så på Lumpini for 40 år siden, og som tydeligvis var atletisk nok til å ha gjort noe mer praktisk for ham.