Beste svaret
Kaktusene lever i et ørkenmiljø der regn er sjelden, og selv om det regner, på grunn av varmen vil vannet bare fordampe. For å takle disse kaktusene har de tilpasset seg slik at de kan overleve i det ekstreme ørkenklimaet.
- Kaktusene har et utbredt rotsystem (består av fiberrøtter) som kan tillate dem å samle vann fra en stor område.
- Rothår vokser på fibrøse røtter og samler selv de minste vanndråpene. Etter at bakken tørker, vil hårene dø, noe som betyr at kaktusen ikke trenger å bruke ekstra energi for å opprettholde dem.
- Kaktusene har også pigger (de stikkende tornene) som erstatter bladene. Disse piggene minimerer overflaten av kaktusen som reduserer vanntapet.
- Kaktistammen er også tykk og kjøttfull slik at den kan lagre mye vann. Stammen har også et voksaktig vanntett belegg som hjelper med å beholde mer vann. / li>
Ryggraden kan også fungere som en form for forsvar mot dyr som potensielt kan spise dem. Håper det hjelper!
Svar
Hvilken tilpasning har en kaktusplante for å beskytte seg selv?
Desserten har ikke mye biomasse, det vil si at det ikke er mye å spise; noe planter som trives, må ha noen barrierer for å motvirke planteetere, og det første og mest karakteristiske er at de har rygg. Mindre synlige er glochidene, hårlignende ryggrad ofte med kroker som virkelig, virkelig irriterer tungen og strupen.
Slekten Opuntia (aka stikkpære, beverhale osv.) har oksalsyre i ‘kjøttet’ som er mer eller mindre giftig for de fleste dyr. Det binder seg med kalsium og magnesium, noe som gjør dem utilgjengelige for de fleste planteetere. Mengden varierer etter art og alderen på pad eller blad (faktisk en stilk) slik at noen kan tilberedes og spises som nopalitos – sannsynligvis ikke bra å ha dem daglig.
Opuntia har naturlig spredt seg over det meste av Amerika fra sin opprinnelse i Chile og finnes så langt unna som Canada. IIRC den første som ble beskrevet, (i det minste i USA) ble funnet på østkysten vår. Jeg tror det var en Opuntia. De har blitt distribuert av mennesker over hele verden – bare spør australierne om dem. Jeg så mange av dem i Vietnam. Minst en art sprer seg fremdeles, fra Mexico til USA og fra sørvest ørkener østover. Det er interessant at spyd er blant dyrene som tåler oksalsyre og sprer seg med dem. Jeg mistenker at spydene spiser fruktene og dermed sprer frøene som kommer begge artene til gode.
En annen tilpasning mot planteetere er at kaktusene har en tykk voksaktig skjellaget (hud) som sannsynligvis ikke er veldig lett å fordøye men noen små planteetere klarer dette ganske bra og kan skaffe vannet de trenger fra kjøttet.
Noen kaktus, spesielt små, er så dekket av pigger at det er vanskelig for selv insekter å komme til neglebåndene alene tygger gjennom det. Mange av disse små kaktusene er vanskelige å se og gjemme seg bak steiner eller i skyggen av større kaktus.