Beste svaret
Jeg pleier å favorisere 1030–1100. Dette er tid for frokost, men tidlig for lunsj, og betyr vanligvis at en person vil være sulten, men ikke ravn. En god brunsjbuffet vil normalt starte rundt 1030 uansett, selv om noen ikke starter før 1100. Jeg har funnet ut at starttiden for 1030 er mer vanlig, og de vil ha både frokost- og lunsjvarer tilgjengelig. Jeg har hatt en søndagsbrunsj gjennom årene, og prøver fortsatt å finne en anstendig å delta på med jevne mellomrom. Første første tur i Tyskland bodde jeg nær nok til den franske grensen for å få brunsj i Strasbourg, Frankrike omtrent en gang i måneden. Om sommeren var det en fryd å besøke en kafé med gateplasser for brunsj, og alltid med perfekt kjølt champagne. Vi ankom normalt mellom 1030–1100 og måtte aldri vente på at kafeen eller restauranten skulle åpne. I Alsace var det et stort antall tyskere som ville gjøre det samme for å besøke søndagsbrunsj. Jeg har sittet på en gatekafé og hørt tysk snakket mer enn fransk eller engelsk. Men i Europa pleide det å være normal tid, og det ser ut til å være det samme i USA. Senere enn 1100 ber om en mye tyngre appetitt og muligheten for å spise for mye. Eller hvis du spiser en lett frokost, så går du senere, du spiser bare lunsj. Det beseirer ganske bra formålet med brunsj!
Svar
Vi pleide å ha en omfattende buffébrunch på nyttårsdag (1980-90-tallet), med to skift: familier med barn, startende klokka 11, etterfulgt av festene som kom seg fra NYE, dukket opp kl. 14–16, og holdt seg til kl. 7 eller så.
La meg mimre om det. I spisesalen har vi en antikk skåret eik skjenk, som på dagen var fylt med smakene: tiered fish mousse, vegetabilsk terrin, stekt gås, skiver skinke, lox (noen ganger en rekke røkt fisk), 3-4 typer av syltet sild, rå grønnsaker med fall, flere slags brød som jeg bakte (alltid inkludert en kranseformet brioche) og kjøpte bagels.
I motsatt ende av spisestuen / stuen var en credenza som holder dessert: de mange slags kaker jeg bakte (jeg kunne aldri stoppe med bare 12 typer, da det var så mange fristende oppskrifter) sentrert rundt en veldig realistisk Bûche de Noël med enda mer realistiske «sopp» laget av marengs. Akk, vi tok ikke bilder, men kaken så omtrent slik ut.
Jeg må innrømme at jeg har ide hvor energien kom fra. Jeg jobbet på heltid (pluss), men likevel klarte jeg å lage så mye baking, med maratonlagingsøkter i dagene før og timene helt til de første gjestene ankom. Og vi hadde et ni fots juletre i hallen. Vi dekorerte det på et annet tema hvert år, ofte med ornamenter jeg ville lage. Det virker nå som andres liv.
Takk for spørsmålet, og jeg håper at turen min ned i minnefeltet ikke er for skurrende.