Beste svaret
Koranen refererer til mange historier om Det gamle testamentet. For eksempel: Historien om Moses blir gjenfortalt syv ganger, men bare små detaljer overlevde. I dette tilfellet fokuserer Koranen for det meste på historien om trollmennene. Det faktum at Muhammeds erindring av de gamle historiene var så uklare, var en av grunnene til at jødene aldri ville akseptere ham som en profet.
Men i stil er Bibelen og Koranen helt forskjellige. Det gamle testamentet er konstruert som en historie for å skape 1 folk under 1 gud, fordi de etter babylonsk eksil ikke fikk lov til å ha politisk makt, bare religiøse seremonier. Fokus i Det gamle testamentet er altså identiteten til det jødiske folket. Fordi mange jøder hadde giftet seg utenfor samfunnet, var prestene veldig frustrerte etter eksil og blodlinjen ble veldig viktig i historien. Dette er grunnen til at Abraham giftet seg med søsteren, de fleste giftet seg med en datter av onkelen, og Isak måtte overleve (han fant ikke i eldre versjoner, men det ble løst da det ville kutte blodlinjen).
I Koranen er disse historielinjene uviktige. Hver historie slutter med det samme budskapet: Allah gir, Allah er flott, Allah vet alt … På toppen av historiene i Det gamle testamentet introduseres nye historier, som også ser ut til å lenke tilbake til eksisterende historier (som Alexander den Great eller Cyrus the Great).
Et andre tilbakevendende tema i Koranen er beskrivelsen av himmel og helvete. Dette mangler fullstendig i Det gamle testamentet, og jødene trodde ikke engang på et etterliv. Beskrivelsene er imidlertid inkonsekvente, infantile og viser en forferdelig moral, opp til folk som sitter i himmelen og ser på og håner familiemedlemmene sine som havnet i helvete.
En tredje del er innføringen av lover. Noen lover i 3. Mosebok og 5. Mosebok gjentas, men det ble lagt til en rekke lover om kvinners og foreldreløse rettigheter i forbindelse med arv eller skilsmisse. Disse lovene var absolutt en forbedring på den tiden, men i moderne sivilisasjon er de bare umoralsk.
Et fjerde tema handler om drap på skyldige. Koranen sier at du ikke kan drepe en uskyldig mann, men definisjonen av uskyldig er veldig smal, og bare muslimer som har den korrekte tolkningen av Koranen ser ut til å være en del av de uskyldige. Mens jødene var konsentrert om å beskytte deres identitet, fokuserer Koranen på å erobre verden.
Svar
- OT har dusinvis av forfattere (Moses, David, Salomo, Agur , Lemuel, Jesaja osv. – noen ukjente), Koranen (Mohammed, som resiterte materialet sitt).
- OT ble skrevet 700–900 år, Koranen i løpet av noen tiår.
- OT er et bibliotek med 39 bøker, Koranen er en enkelt bok.
- OT er en mye lengre bok enn Koranen, minst 5 ganger lenger etter mitt beste gjetning.
- OT inneholder en rekke litteraturer: historie, poesi, spekulativ visdom, ordtakssamlinger, lovsamlinger, tilbedelsesmanualer, tilbedelsessanger og til og med kjærlighetsdikt. Koranen er for det meste en vedvarende formaning til lydighet og trusler mot vantro.
- OT er innrammet i en episk fortelling. Koranen har ingen kontrollerende fortelling, og derfor er studiet av Mohammeds biografier og islamske tradisjon så viktig for å studere Koranen.
- Denne vil være kontroversiell, men i OT lærer vi veldig lite om de private personlighetene. av nøkkeltallene, men ganske mye om Gud. Gud er hovedpersonen i hele OT. I Koranen er hovedpersonen Mohammed, og vi lærer ganske mye om ham personlig. I Sura 66 forteller for eksempel Mohammed at Gud har fortalt ham at konene hans ikke kan forby ham å ta noe som er tillatt, og at han ikke skal prøve å behage dem, men ta den tingen (noen myndigheter sier at dette ble for lenge med hans » kone ”Zainab fordi hun hadde kjære, andre sier at han ble tatt for å ha senget en kristen slave i kvartalet til en av konene hans). Gud sa til Mohammed at han ikke behøvde å holde løftene sine. Mohammed sier at hvis konene ikke retter seg opp, vil Gud gi ham bedre koner som er mer underdanige og mer religiøse. Det er bare ingenting sånt om Moses.
- De tingene vi lærer om Gud i OT kommer til oss gjennom hans ord, hans handlinger, mennesker som bryter med tro. Tingene vi lærer om Allah i Koranen er for det meste repeterende beskrivelser og trusler – ikke fortellende. Allah er mye enklere enn OTs Gud.
- Gud i OT er opptatt av hans ære, sitt folks synd og lidelse og hans paktplan for å redde sitt folk. Allah i Koranen er veldig opptatt av Mohammeds private gleder og ære. Han er også opptatt av å gi til de fattige, be bønner, ta vare på enker og steke skinnene av mennesker som avviser Mohammeds budskap, og deretter utvide skinnene og steke dem av igjen.
- Mennesker i Det gamle testamentet blir presentert som syndere, mennesker som trenger Guds nåde og redning. Moses slår steinen, Aron lager avguder, Juda selger broren til slaveri og sover med sin svigerdatter (Mohammed gjorde det også, men det var prisverdig i Koranen), Josiah kjører tåpelig i kamp, David begår hor og drap. Mohammed er det “utmerkede eksemplet” på atferd, en person utover kritikk.
- Koranen har materiale fra Bibelen, men mye av det er endret fra OT. I OT synder Moses, den store profeten, og kommer ikke inn i løftetes land. Denne delen av historien mangler i Koranen. Davids synd er fraværende, selv om lignelsen som Nathan forteller om å fange David i sin synd, er tilstede, dratt ut av sammenheng. Teologien rundt vanlige fortellinger er helt annerledes.
- OT er en bok som sanksjonerer oversettelse. Den er skrevet på to språk: hebraisk og arameisk. I Nehemja 8: 8 oversatte levittene de hebraiske skrifter til folket. To århundrer før Kristus oversatte jødene OT til gresk. I dag vil ingen kristne eller jøder si at du trenger å lese hebraisk for å lese OT. Det er standard islamsk lære at man må lese Koranen på arabisk for å virkelig lese Koranen. I OT snakker Gud på menneskelig språk som en guddommelig handling for å imøtekomme seg selv. I Koranen snakker Gud arabisk.
OT og Koranen kan ha noen overfladiske likheter med hverandre, men de er veldig forskjellige bøker.