Beste svaret
PNAS har alltid okkupert en merkelig plass i det vitenskapelige publiseringslandskapet på grunn av forholdet til National Academy of Sciences i USA. Jeg nøl med å kalle det en topp tre journal (i mitt felt, Cell opptar definitivt det stedet); det er sannsynligvis mer passende plassert med den andre- tier generalist journals (som Gener og utvikling og EMBO J ) fordi ingen helt vet hva de skal Tenk på det.
PNAS har en merkelig publiseringsprosess fordi det er en av få tidsskrifter som tillater flere former for direkte kommunikasjon. Medlemmer av National Academy har rett til å sende inn et papir direkte og omgå noen av de tidlige lagene i gjennomgangsprosessen (tidligere måtte de også velge sin administrerende redaktør og ha stor innflytelse på hvem som gjennomgikk papirene sine) betyr at PNAS har et rykte for å vurdere omdømme like mye som substans (om det er helt fortjent er en annen sak.) Mange store navn publiserer i PNAS på grunn av dette privilegiet, som sannsynligvis gir det noe av sin oppfattede prestisje.
PNAS har reformert publiseringsprosessen for standardinnleveringer, og den er nå en av de mest belastende innen vitenskapelig publisering. Et manuskript må nå komme igjennom tre lag av gjennomgang før de blir akseptert: et redaksjonsmedlem må være interessert i det, et eller flere NAS-medlemmer må tenke artikkelen beskriver et funn av «betydelig betydning», og så må manuskriptet gjennomgå den standardiserte anonyme fagfellevurderingsprosessen. Papirer som kommer gjennom denne ruten har definitivt fjernet flere vitenskapelige hindringer enn de fleste, noe som kan bety at de er mer solid vitenskap eller beskriver mer interessante funn (kanskje).
PS Påvirkningsfaktorer er søppel. Vil du vite hvis et papir er bra? Les det selv og bestem. Vil du vite om en journal er «god»? Les artiklene den publiserer og bestem. Hvis du ikke er i stand til å evaluere primærlitteratur, er du sannsynligvis ikke det tiltenkte publikum for det.
Svar
Jeg har levert flere artikler til PNAS. Tre er publisert der, og tre andre ble dømt, men avvist. Noen få andre fikk avslag på redaksjonen. Jeg har har også referert til flere artikler for PNAS.
Bortsett fra å indikere min egen erfaring og relevans for å kommentere dette spørsmålet, har jeg flere grunner til å gi den ovennevnte sammenhengen. uansett hvilket mål du vil bruke, men la oss bruke publiserte artikler i fancy tidsskrifter som PNAS «fordi det er mest direkte relevant — vil fremdeles ha mange feil å lykkes med. Så selv om du gjør alt på en slags ideell måte, vil det øke sannsynligheten for at ting går bra, men sannsynligheten vil fortsatt være klart under 1.
Innledningen til side, her er noen tanker:
(1) Forskningsresultatene må være både tilstrekkelig spennende og av tilstrekkelig generell interesse i ditt eget sinn for å garantere innlevering til PNAS (eller annen «blank journal») i utgangspunktet. Hvis du ikke tilfredsstiller dine egne kriterier for fortreffelighet, vil du sannsynligvis ikke tilfredsstille noen andre heller. Hvis det tilfredsstiller dine egne kriterier — og kanskje hvis du allerede har prøvd og blitt avvist av natur og vitenskap?: ) — det ser ut til at det å prøve å sende til PNAS kan være verdt det.
(2) Et annet spørsmål relatert til beslutningen om å sende inn er hvor lett artikkelen kan være å forstå gitt sidebegrensningene for Hovedteksten til PNAS (med noe mer generøse grenser for PNAS +). Noen artikler er bare vanskelig å skrive på den måten, og kvaliteten på artikkelen kan skade seg av formatet. Tilstedeværelsen av tilleggsinformasjon lindrer dette problemet, men ikke fjern det helt.
(3) Nå som du har bestemt deg for å sende til PNAS, må du overbevise redaksjonen om at papiret ditt skal sendes ut til gjennomgang. Det er den største hindringen. Når et papir går ut til dommere, blir ting mye mer som andre tidsskrifter, selv om kriteriene selvfølgelig inkluderer ting som er relevante for PNAS (som spørsmål av generell interesse og betydning) som kanskje ikke oppstår mye i en arkivdagbok. Poenget mitt her er at ting som følgebrevet handler mye mer om redaksjonen enn om dommerne.Målet er å overbevise redaktørene om at oppgaven din skal gjennomgås grundig.
(4) Skriv et godt følgebrev. Mange arkivjournaler (i det minste de fleste av dem på mine vanlige steder for matematikk- og fysikkjournaler) trenger ikke et følgebrev som går utover «Her er mitt papir.» skrevet som sådan. Det bør omfatte, grundig, hvorfor papiret ditt bør vurderes seriøst for PNAS. Se på abstraktene og betydningsuttalelsene (sistnevnte er en nylig implementert funksjon) i publiserte artikler i PNAS. Du bør finne det nyttig skriftlig et følgebrev.
(5) For å hjelpe deg med å skrive et følgebrev, må du be en kollega eller noen andre du respekterer om å vise deg tidligere følgebrev for både refererte papirer og papiravviste papirer. Dette vil tillate deg for å se hva redaktører så sammen med resultatene for det aktuelle papiret. Husk at hovedspørsmålet å svare på er «Hvorfor skal vi bruke mye tid på en seriøs evaluering av denne artikkelen?» og alt (betydning, bred interesse osv. ) som kan relateres til det spørsmålet.
(6) Du bør også foreslå at medlemmer av redaksjonen håndterer oppgaven, angir en eller flere seksjoner (f.eks. «Anvendt matematikk», «Systembiologi» osv.) Som er relevante for oppgaven din, og også foreslår mulige dommere. Du kan også indikere antipreferanser, hvis relevant. Generelt tror jeg (for enhver journal) at det er best å ikke gi noen anti-preferanser med mindre det er en virkelig seriøs grunn til ikke å gjøre det. Det er kanskje en interessant diskusjon for en annen dag? Når du foreslår redaktører, velger du selvsagt personer med relevant kompetanse (og hvis du har kunnskap om hva de jobber med og deres forskningssmak, enda bedre). Det er to lister du må se på: medlemmer av redaksjonen og andre medlemmer av akademiet. Du må hente medlemmer av begge listene. For dommere bør du inkludere noen fra «en annen stamme», muligens noen hvis perspektiv på problemet står i kontrast til din. For en blank journal som PNAS, kan du forvente at minst en dommer vil være fra en potensielt motsatt leir, for for denne typen journal må redaktøren også se det synspunktet. (Uten tvil bør man også gjøre dette for arkivjournaler, men for arenaer som PNAS er det spesielt viktig.) Velg derfor giftet ditt. Foreslå et par av disse menneskene i listen over dommere slik at du øker sjansene dine for å få de som du synes er mest velsmakende — f.eks. noen hvis perspektiv kan være annerledes, men som du stoler på for å være rettferdig. Det kan også være nyttig for hver foreslått dommer å indikere hvilken kompetanse han / hun bringer for evalueringen av oppgaven. Dette er veldig nyttig for redaktører, og det er alltid bra å hjelpe redaktører med å sende papirer til passende personer.
(7) Når du har laget et utkast til alle de ovennevnte utgavene, viser du det — sammen med papiret — til noen som har publisert et papir i PNAS. Ideelt sett vil dette være noen som er tilstrekkelig ekspert på temaet til at de vil ha sin egen mening om viktigheten av selve arbeidet. (De kan ha sine egne tanker om PNAS er et passende sted i utgangspunktet.) Hvis ikke, du kan i det minste se hvor overbevist de er av argumentet ditt — og passende deler (abstrakt, betydningsuttalelse og konklusjoner) av papiret — om at papiret ditt skal sendes ut til dommere.
(8) Det er også verdt å merke seg at dette, som de fleste andre ting, er noe man blir bedre på med praksis.
Merk: Jeg er sikker på at det er ting jeg glemmer. Jeg vet at jeg skrev generelt ovenfor, men jeg håper at noe av det fremdeles er spesifikt nok til å være nyttig.
Til slutt, hvis det hjelper for konteksten, vil jeg nå legge ut lenker til mine tre artikler i PNAS og mine tre papirer som ble gjennomgått av PNAS, men avvist av dem. (Sistnevnte dukket opp i veldig gode tidsskrifter, men i en ganske mangfoldig stil med etterfølgende tidsskrifter.) Dette er papirene mine som har bestått den innledende fasen, så mange av deres abstrakter og betydningsuttalelser vil være nyttige.
1. Akseptert: En nettverksanalyse av komiteer i USAs representanthus
2. Akseptert: Dynamisk omkonfigurering av menneskelige hjernenett under læring
3. Akseptert: En enkel generativ modell for kollektiv online atferd
4. Dømt men avvist: Multistage Complex Contagions
5. Dømt men avvist: Task-Based Core-Periphery Organization of Human Brain Dynamics
6. Dømt men avvist: Matchmaker, Matchmaker, Make Me a Match: Migration of Populations Via Marriages in the Past