Beste svaret
Som noen indikerer, hører vi ofte to uttaler i USA.
Pusterom av betyr noe som en «hvile» eller en «lettelse».
Tenk på dette:
Til tross for at vi gikk hele veien opp på fjellet, vi hadde liten tid til pusterom, fordi dagslyset snart skulle ta slutt når solen gikk ned.
Etter en lang dag med fotturer fant jeg litt pusterom på en liten kafé i byen.
Min respite på slutten av dagen, besto av en godt måltid og en kald drink.
I h ingen pusterom i det hele tatt den dagen, fordi familien og vennene mine ringte meg på telefon for å spørre om ryktet var sant.
Det er res – spit. Den første stavelsen rimer med ordet «hvile» eller «best».
«Spyttet» er stavelsen med forskjellige uttaler. Jeg har hørt begge deler.
Den første uttalsguiden er The Silent E Rule på engelsk .
Hver gang en Det engelske ordet ender på E, det får forrige vokal
… til å si navnet. Vanlige eksempler: hate, lage, bake, ta, snakket, vits, sykle, gå, bruk, og så videre.
Derfor sier noen mennesker «res – pit» med den andre stavelsen som » bit ”eller“ pit ”eller“ sit ”
Men det er unntak. Noen mennesker følger Silent E-regelen.
Et lignende ord som «pusterom» er «til tross for»
Eksempel, disse setningene betyr det samme.
Til tross for mine vansker på skolen fikk jeg en god karakter.
Til tross for mine vanskeligheter på skolen fikk jeg en god karakter.
Timene mine på skolen var noen pusterom fra foreldrenes konstante kamp.
Så noen ganger vil folk si «pusterom» på en måte som ligner på «til tross for.»
Jeg tror ikke uttalen er kritisk. De fleste kan erkjenne forskjellen. For det første er ordet ikke så vanlig, bortsett fra i romaner og så videre. For en annen er det så mye lettere å bare bruke ordet “hvile”.
Svar
Av regler for mottatt uttale (RP), er frist mest korrekt uttalt / rɛspʌɪt / eller / rɛspɪt /, med stress på første stavelse. Det er som å si ordet «hvile» uten «t», og følge med «pight» (som «slåss» med et innledende «p» i stedet for et «f»), eller med «pit».
Jeg bor imidlertid i Singapore. Så hvis jeg skulle se på virkeligheten av det som skjer rundt meg, i stedet for det som er foreskrevet som den mest riktige uttalen, er det jeg ofte hører folk si når de bruker dette ordet / rɪs’pʌɪt /. Det vil si «riss» etterfulgt av «pight», med stresset på den andre stavelsen.
Merkelig, skjønt, når jeg hører ordet brukt som adjektiv (for eksempel når eksperter og politikere diskuterer betydningen av «pusterom» for å forhindre utbrenthet av omsorgspersoner), er uttalen av ordet akkurat slik det ville blitt foreskrevet i RP. Det er først når det brukes som substantiv at «riss-pight» -variasjonen vokser opp oftere.