Beste svaret
Vi kan bare anta, siden mange av transformasjonene skjedde før skriving var vanlig. Det var opprinnelig noe nærmere «Wodenes-dæg», Woden «s-dag (» Woden «var et annet navn på» Odin «, den norrøne guden. Det er ikke helt klart hvorfor de valgte Odin som parallellen til Merkur, som er navnet romerne brukte for dagen, slik Tiw ble valgt som parallell med Mars og Thor parallelt med Jove. Disse navnene er fremdeles synlige i romanske språknavn, f.eks. fransk mardi, mercredi, jeudi).
Den første «e» forsvant, og ga gammel engelsk Wodnesdæg, en del av den samme prosessen som gradvis fjernet noen ubelastede «e» på engelsk (og hvorfor mange endelige «e» er stille; de ble uttalt på gammelengelsk og er fremdeles på andre germanske språk).
Under påvirkning av den normanniske invasjonen skiftet vokalene seg, og ga «Wednesday», nær den moderne stavemåten. Det var sannsynligvis rundt den tiden da «d» og «n» ble transponert i tale, kanskje under påvirkning av det faktum at de andre ukedagens navn også var to stavelser. Forsvinningen av mellomproduktet «e» gjorde «dn» -paret vanskelig.
Det kalles «metatese», og det skjer ganske ofte i historien til engelsk. «Bird» var opprinnelig «bridde» på gammelengelsk; «burn» var «bren» (som fremdeles dukker opp i ordet «konjakk», opprinnelig «branntwein», «brent vin»).
Det er ingen spesiell rim eller grunn til at noen metatese tok av og andre ikke. Det er i utgangspunktet det samme som alle andre former for aksentdannelse: folk imiterte bare hverandre. Stavekontrollen fulgte den ikke, og for det meste gjorde rettskrivere det bare verre.
Men samlet sett gjorde de gradvise lydskiftene på engelsk «Wodins day» til «Wednesday» i løpet av ca 500 år. I løpet av den tiden ble hele språket ganske uforståelig for sine tidligere høyttalere.
Svar
Som andre har påpekt, har onsdag mange uttaler. I noen deler av Commonwealth uttaler noen mennesker det som om den siste stavelsen ikke hadde «a».
Ja, som på andre språk, har uttalen skiftet over tid, men i motsetning til andre språk har engelsk stavemåte ikke fulgt med på skiftene. Ingen har følt behov for å oppdatere den eller sørge for at det alfabetiske prinsippet ble fulgt. Kan leksikografer forklare hvorfor dette skjer? Hvorfor krever ikke lærere at onsdag skal skrives slik det uttales? Barn jeg er sikker på ville være de første til å godkjenne. Det er et mysterium hvorfor onsdag blir uttalt slik det er, da det er et mysterium hvorfor ordet er stort. Men jeg går bort. Som dette eksemplet viser, er engelsk litt som et barn som har blitt forlatt av foreldrene sine, og ingen tar seg av det. Selvfølgelig skal alle stave onsdag som om det IKKE uttales. Det gir mening! 🙂 Jeg antar at engelsktalende er vant til dette: denne mangelen på fonemitet (eller dårlig, upålitelig forhold mellom bokstaver og fonemer). Onsdag er et ord som studenten må lære å stave. Det tar dem lang tid å finne ut hvor de skal legge alle de tause bokstavene også, men hvem bryr seg. Jeg antar at avkoding, det å uttale onsdag er sannsynligvis lettere, da ikke for mange ord starter med et «w» og handler om en dag. Tross alt er det enkelt. Det starter som «vi» gjør! Vi vil! På en måte! 🙂
Det er verdt å merke seg at på mange språk har ord ikke disse flere uttalen som de gjør på engelsk, og absolutt er uregelmessighetene ikke så uttalt (ordspill ment). Jeg lurte ofte på hvorfor så mange mennesker på engelsk ikke kan stave godt, ikke vil lese, hvorfor analfabetismen er høy, hvorfor det er behov for ekstra lærerkunnskapslærere, noe som ikke er billig? Noen mennesker liker dette og merker det som magi. eller skjønnhet, som en stygg baby som bare en mor kunne elske? 🙂 Til hver sin. Vel, torsdag nærmer seg raskt. Jeg liker torsdag. Det er stavet som om det blir uttalt (hvor jeg bor, uansett). Forfriskende, virkelig !