Beste svaret
Hun som han hadde kysset
Mennens blikk de sakte følger når du går over gaten Den ønske kraften i deres ønske holder deg indiskret
Du går litt raskere, kanskje søker etter skiltet ditt Venstre, gatene er onde for de som mister sinnsroet
De bredere veiene viker, sakte Til smalere huler av synden Veggene de re lukkes virkelig, grusomt Dempingen av din
Fotsporene bak deg, raskere Når pulsen din blir inni Du løper hendene langs veggene Du søker etter dører å skjule
Han går, du går, du løper igjen Han ser ut til å ta en pause og vente Du lurer på om du skriker eller løper Eller om du nøler
Du finner en tom døråpning igjen og en spyttbeiset vegg foran Du tar en stilling langs side Med armene på hodet
Mannen inn i smuget Han tråkker med redsel Han stopper med slutten i sikte Hans sinn har stilt spørsmålet
Du er der, alene, usett. Du skriker av all din kraft. Lydutbruddet ekko høyt inn i den stille natten
Han begynner, glir, overrasket og gir ingen lyd. Mørket tilslører ansiktet hans. Han snur seg ikke
Skriket har vekket menn inni De ser mannen og henne Mannen som vender mot veggen og finner Jenta i krøllende pels
De kaster bort tid med spørsmål sjeldne De sier ingen ord til ham De dømmer og griper tak i armene hans, de dømmer ham Skyldig for sin synd
Munnen hans er dempet, før han lager et inartikulert rop Kvinnen skriker igjen, og han blir kastet på hans side
De slo ham en gang, de slo ham to ganger De slo ham til han gråt De slo ham til ribbeina hans var knuste De slo ham til han døde
De vendte seg mot henne og ba om tilgivelse. Hun takket dem i god tro. Hun klemte og kysset og lo av glede. Og mye lykke ble gjort.
Før de l eft, de hadde tanken på å snu kroppen rundt Jenta ble kalt for å se ansiktet Hans familie kan bli funnet
Skjelven på hendene hennes begynte Hvitheten i ansiktet hennes bleken gjennom hennes mektige solbrunhet av sin skam
“Det kan ikke være”, gråt hun med tårer som rant nedover kinnene hennes. I mørket på den ensomme gaten Hun satte broren fri
Han ville bare ta henne hjem For han så trinnet hun savnet I stedet gikk han, og møtte sin død Fra hun som han hadde kysset
Svar
Cranky Old Man
Hva gjør du se sykepleiere? . . … .Hva ser du? Hva tenker du på .. . når du ser på meg? En skitten gammel mann, … ikke veldig klok, usikker på vane … med fjerntliggende øyne? Hvem dribler maten hans … … og svarer ikke. Når du sier med høy stemme … «Jeg skulle ønske du ville prøve!» Som ser ut til å ikke legge merke til det. . de tingene du gjør. Og for alltid taper. . . . . … . En sokk eller sko? Hvem, motstå eller ikke. . . … lar deg gjøre som du vil, med bading og fôring. . . .Den lange dagen å fylle? Er det det du tenker? Er det det du ser? Åpne øynene, sykepleier. Du ser ikke på meg. Jeg skal fortelle deg hvem jeg er … Når jeg sitter her så stille, som jeg gjør når du byr, … mens jeg spiser etter din vilje. Jeg er et lite barn på ti år. .med en far og mor, brødre og søstre … . … som elsker hverandre En ung gutt på seksten. . . .. med vinger på beina Drømmer det snart nå. . … . en kjæreste han vil møte. En brudgom snart klokka tjuefem … mitt hjerte gir et sprang. Husker, løftene .. … som jeg lovet å holde. På tjuefem, nå … har unger av meg selv. Hvem trenger meg til å veilede … Og et trygt lykkelig hjem. En mann på tretti … Jeg har nå vokst raskt, bundet til hverandre … Med bånd som skal vare Ved førti har mine unge sønner … vokst og er borte, men kvinnen min er ved siden av meg … for å se at jeg ikke sørger. Klokka femti, nok en gang, .. … Babyer leker «rundt kneet mitt, igjen, vi kjenner barn … Min kjære og meg. Mørke dager er over meg … Kona mi er nå død. Jeg ser ut i fremtiden … … jeg grøsser av frykt. For mine unge er alle oppdragende … unge av seg selv. Og jeg tenker på årene … Og kjærligheten jeg har kjent. Jeg er nå en gammel mann … og naturen er grusom. Det er gøy å lage alderdom. . . . . . . ser ut som en tosk. Kroppen, den smuldrer .. … nåde og kraft, dra av. Det er nå en stein. . . der jeg en gang hadde et hjerte. Men inne i dette gamle kadaveret. En ung mann bor fortsatt, Og nå og igjen. . . . . mitt voldsomme hjerte svulmer jeg husker gledene. . . . … Jeg husker smertene. Og jeg elsker og lever … livet på nytt. Jeg tenker på årene, altfor få … gått for fort. Og aksepter det sterke faktum … at ingenting kan vare. Så åpent øynene dine, folk … … åpner og ser. Ikke en cranky gammel mann. Se nærmere … se .. .. … ….
#kopiert fra Facebook-siden til Max Philisaire