Beste svaret
En persons ide om uhøflighet dikteres av deres kultur og deres kulturelle normer for atferd. Jeg har ikke mye internasjonal reiseopplevelse, hovedsakelig bare til Europa, Canada og Mexico. Da jeg var 22, brukte jeg sommeren på å reise gjennom Europa. En av tingene jeg hørte var at amerikanerne var løgnere! Jeg fant ut hva de mente da jeg husket at flere palestinske gutter dukket opp på vårt KFUM-hostel i London den første uken av turen, og tenkte at vi skulle dra ute med dem dagen etter å ha møtt dem på kaffebaren over gaten. Da de spurte oss om vi ønsket å «komme sammen en gang,» sa vi, – på amerikansk snakk for «nei ikke interessert» – « Hhmm … kanskje en gang … . ” Som for oss betydde tydeligvis ikke interessert! . De tok det bokstavelig, og dukket opp dagen etter i resepsjonen og ba om to blonde amerikanere med fornavnene våre! Vi var flau og skammet oss over å måtte møte dem igjen, og denne gangen fortalte vi dem at Nei, vi er ikke interessert i å se deg igjen! Jeg er sikker på at ansiktet mitt var rødt! Leksjon lært!
De to kulturene som jeg føler mest sammenstøter med min spente, høflige Minnesota-oppdragelse er greske og russiske kulturer. Jeg tilbrakte en måned i Hellas og har jobbet med russere og møtt russiske reisende på kasinoet jeg jobbet på. Mens jeg i Hellas ikke kunne komme over hvor mye folk stirret blatant, så ville jeg stirre tilbake, som «hva er problemet ditt ?!» Ingen sak! Hvis du er interessert, stirrer du på hva folk gjør! Hvis du vil komme deg foran noen, skyver, klemmer inn, rager i kø, ikke gidder å vurdere personlig plass! En hendelse som personifiserer dette er da vi ventet på bagasjen vår i en flyplass i New York, for å kunne gå gjennom tollvesenet på vår returfly fra Hellas; Jeg var ved transportbåndet og ventet, sammen med alle andre, skulder til skulder, da en mørkhåret mann brukte albuene til å grave seg inn i meg for å tvinge meg inn. Jeg glemte helt at jeg nå var i et engelsktalende miljø og sa høyt til min følgesvenn bak meg: «Du kan fortelle at han er gresk!» Alle som ventet lo høyt! Bortsett fra mannen selvfølgelig, selv om han nok forstod! Jeg var flau over uhøfligheten min, men han så ikke ut til å bli plaget i det hele tatt! —De forventer at de kjenner deres interesser best, og vil se på sine egne interesser, ikke en fremmed interesser.
Svar
Det kommer an på hva du mener med «uhøflig.» Det er en relativ idé siden «uhøflig» bruker som utgangspunkt det som din opprinnelige kultur anser som «høflig.» Dermed har «uhøflig» forskjellige definisjoner for forskjellige mennesker som kommer fra forskjellige kulturer. Jeg har også besøkt rundt 20 land, så har en god utvalgstørrelse for å gjøre noen bestemte avgjørelser.
Med den presiseringen, som en latinamerikaner som bor i USA, er det tre kulturer som jeg vil vurdere å vær “frekk” fra mitt kulturelle og sosiale synspunkt, og fra mine personlige besøk til disse nasjonene.
Italia
Folk i Italia var uvanlig sinte, spesielt de i tjenestesektoren og spesielt menneskene i Roma. Og i motsetning til andre kulturer jeg har opplevd, gjorde italienerne jeg møtte lite for å skjule sinne. Jeg kan ikke huske at jeg fikk noen varm tjeneste fra noen. Dette kan ha vært fordi jeg var en mørkhudet turist som holdt meg til de veldig turistområdene Roma, Firenze og Venezia. Men jeg husker å ha krysset grensen til Frankrike, forventet den samme rare fiendtligheten, og ble positivt overrasket over normal service og normale holdninger. Franskmennene har noen dårlige epler når det gjelder service (og tjenesten forbedres en million ganger hvis du prøver noen få ord på fransk med riktig aksent, spesielt «bonjour» og «au revoir»), men det var ikke i nærheten av like ille som i Italia. Og jeg kunne lettere innlede samtaler med franske fremmede enn italienske fremmede – franskmennene jeg fortsatte å snakke med var alle flytende engelsk og var fascinert av at jeg var fra Mellom-Amerika. Italienerne viste ikke noe av denne fascinasjonen.
Israel
I min kultur, både i Latin-Amerika og i USA anses det å være god oppførsel og høflig å si «vær så snill», «unnskyld meg» og «takk» i de fleste av dine sosiale interaksjoner, selv med totale fremmede. Dette var helt fraværende i Israel. Det var litt skurrende å komme inn i en kultur der folk bare ikke sier noe – når de støter foran deg, når de plager deg, når de gir deg noe, når du gir dem noe. Bare total stillhet.Jeg er nesten programmert til å si «takk» og «vær så snill», og jeg vil si disse tingene, men jeg vil aldri få noen gjengjeldelse. Jeg følte meg dårlig i Israel mye av tiden, som et resultat.
Kina
Kina presenterte også samme problemer som Israel. «Vær så snill,» og «takk» er bare ikke så hyppige i sosiale interaksjoner som det er i Latin-Amerika og USA. «Unnskyld meg» ble imidlertid brukt oftere i Kina enn i Israel, som er 对不起. Hyppigheten av kontekster å bruke 对不起 var imidlertid ikke så vanlig som det er i min kultur. Så det var litt skurrende å si dette ordet og deretter ikke få noe som svar fra mottakeren, men så få riktig respons i andre sammenhenger. Det virket vilkårlig og uforutsigbart for meg, bruken av dette ordet.
Den israelske kulturen er ganske vestliggjort, så vestlige normer med hensyn til kroppsfunksjoner og lyder var ikke så avstand fra USA. som regnes som utrolig frekke eller ekkelt i Vesten er helt OK. Den mest fremtredende av disse er rydding av halsen gjennom fremtredende guttural lyder, og deretter hakke slimet høyt foran folk. Og spytte, mye, mye og mye spytte. Disse to fant jeg utålelig. Et av de verste minnene jeg har om Kina var da jeg var i en 3-timers flytur fra Xian til Beijing ved siden av denne velkledde mannen. Han hacket opp en storm under hele flyturen, og spyttet all denne snøten i oppkastposen sin. Da vi landet, la han bare oppkastposen der for andre å hente. Jeg har aldri hatt så sterkt ønske om å forlate et fly som jeg gjorde der med den mannen. Men de andre kinesiske passasjerene på flyet var helt greie med hytta hans. I Vesten vet jeg at han hadde blitt bedt om å holde kjeft og holde hackingen nede på et minimum. Eller i det minste ville han ha beklaget.