Beste svaret
Forventningene folk har til en doktorgrad er ganske forskjellige fra virkeligheten. Når de først kommer inn, er det oppfatningen at det bare er en utvidet versjon av bachelor og master med mer intensive kurs, bredde og dybde av kunnskap, og litt undervisning og forskningserfaring å legge til i pakken. Det mange av de som til slutt faller fra, ikke vet eller ikke er forberedt på, er den store belastningen og behovet for dedikasjon for å fullføre det, uansett hvor lang tid det tar å fullføre, så vel som det er en jobb og karriere i selv mens du fortsatt er i doktorgraden.
Normalt forventes det at du i et doktorgradsprogram skriver og gjør din egen forskning for avhandlingsprosjektet ditt, underviser på deltid eller hjelper deg med å undervise, samt gjør noen egne forskningseksperimenter (enten i laboratoriet eller med en annen professor). På dette stadiet blir du allerede behandlet som en «junior» akademiker, selv om du ennå ikke har oppnådd doktorgraden. Den rene vekten av de forskjellige jobbene, den relativt lave lønnen sammenlignet med ansatt stillinger på heltid eller heltidsbegrensede ansettelsesstillinger, utgjør en ganske tung belastning for de som forventer at deres akademiske karriere i fremtiden vil lønne seg når det gjør det ikke i virkeligheten, og mange gjør det faktisk for idealismen og lidenskapen for det.
Mens jeg var i doktorgradsstudiet (som jeg til slutt ble uteksaminert fra, men ikke har brukt direkte på noen måte nå), falt en av mine kolleger ut av å innse at hun ikke ville tjene så mye som folk utenfor i arbeidslivet, for eksempel sosiale rådgivere og lignende, og hun siterte manglende interesse for hele forskningsprosessen og «publiser eller fortap» -språket som trommes inn i alles hode siden doktorgradsåret, Ytterligere grunner. Det var synd fra professorenes perspektiv fordi hun allerede var i skrivefasen av avhandlingsforslaget (prospektfasen), hadde fullført og bestått kandidatureksamen med hell og bra, og det eneste som var igjen var bare avhandlingen, ikke til nevne at hun i teorien var omtrent 1-2 år borte fra fullføringsplanen for avhandlingen hvis hun hadde et klart mål og mål i tankene om å bli ferdig i tide. Likevel skulle ingen noen gang tvinge en annen person til å gjøre noe de ikke har noen interesse eller lidenskap for, og da hun gikk ut i verden utenfor elfenbenstårnet, så hun ut til å gjøre det mye bedre økonomisk.
Svar
Forskning er veldig forskjellig fra å gjøre undergrad.
Et annet svar traff på noe. Mange som prøver en doktorgrad er mennesker som gjør det veldig bra i noen fag, men det er en der de har mer enn lidenskap. De vinner konkurranser i det eller gjør ekstra læreplanarbeid, og på lavere nivå fortsetter suksessen. Da er de vant til «du gjør det alltid bra i eksamener» -mantraet som uinformerte familiemedlemmer knuste i ansiktet.
De tror det vil fortsette å bli doktorgrad, men det gjør det ikke. En gang hørte jeg noen ikke-doktorgradsutøvere mantraet «de undervurderer seg selv» – mitt inntrykk av å ha sett det er at mange mennesker som vurderer doktorgrader overvurderer seg selv og tror det vil være nyttig å få. Jeg merker det i fag der folk aldri har forsket på at det er mye frafall, men selv i områder som matematikk og fysikk der studentene vil ha gjort forskningsprosjekter, det som noen mennesker ikke får, er hvor ofte resultater en dag kan bli de neste par måneder opp ned. Du kan ikke prosjektledere en doktorgrad, og hvis du er dårlig til tider med å håndtere mer normale ting uansett, vel, så gjør det deg til en hovedkandidat for å droppe en doktorgrad.
En ting som skjer også er rett og slett at folk se hvor vanskelig det er i disse dager å få tid. Jeg la merke til hvordan veilederen min hadde det 12 timer om dagen da han foreleste og undersøkte. Og det er normen. Det hadde ikke effekt på meg, men andre kvistet som var bedre å finne arbeid som ikke krever doktorgrad enn å henge der inne og etter mye slit å være spesialisert av mye annet arbeid.
En annen ting jeg la merke til relatert til forventningene om suksess – når mange klassekamerater leste opp denne avgangshastigheten, fikk de alltid «men du har en matematikk / fysikkgrad» eller min favorittbit av BS – «Det er annerledes i Irland» som for å si det er lettere. Så så de virkeligheten – de fleste forelesere i Irland har kontrakter og har dårligere jobbsikkerhet enn andre land. Etter noen år med å møte doktorgradsstudenter og nettverk, skjønner de at disse uttalelsene er hestehester og kloke og finner en jobb i stedet.